Bokelskere.no

Så godt for forfatterne at vi lesere har så forskjellige oppfatninger av bøkene. Jeg personlig syntes "Noen kjenner mitt navn" hadde et irriterende banalt språk til tider og historien gav heller ikke inntrykk av å være troverdig syntes jeg. Husker jeg tenkte at historien bar preg av at det var en mann som skildret følelsene til en kvinne og kanskje av den grunn ble disse lite troverdige.

Så for meg blir det altså motsatt. Jeg kommer til å huske "Øya under havet", mens "Noen kjenner mitt navn " vil gå i glemmeboken.

Ja, er det ikke rart hvor forskjellige vi lesere er!? "Noen som kjenner mitt navn" krøp under huden på meg, mens Isabel Allendes språk kom i veien for min opplevelse av "Øya under havet" - selv om jeg absolutt koste meg med historien. ;-)

Jo, det er rart. For meg hadde Lawrence betre skildringar av detaljar, og verka og å ha sett seg godt inn i stoffer han skildrer. Difor vert det så bra! Han klarar å skape ei god stemning, i alle fall for meg. Og at han som mann har laga ei så god historie om ei jente tykte eg var noko gjevt over. Øya under havet vart for meg litt for mange personar som eg ikkje fekk noko kjennskap til. Men begge er absolutt verd å lese. Vi veit diverre alt for lite forhistoria, og slike bøker er berre med på å levandegjer ho. Slave er ei ganske tidsaktuell bok om det å vere slave i Europa i notida. Den er kanskje enno meir skremmande sia det er ei sann historie, men diverre ikkje så godt skreve