Bokelskere.no

Personlig er jeg også svært opptatt av språk og formuleringer og kan irritere meg grønn når jeg leser. Det rare er at dette skjedde i meget liten grad når jeg leste "øya under havet". Jeg likte boken svært godt. Kanskje opplevde jeg handlingen i boken/ fasinasjonen over personene / historieaspektet så bra at språket ikke ble så avgjørende for meg. For meg ble denne en topp leseopplevelse, og jeg har anbefalt boken til andre.

Jeg har tenkt mye på hva det var med disse bøkene som gjorde at jeg likte "Noen som kjenner mitt navn" så mye bedre enn "Øya under havet". Jeg fant historien i den første boka mye mer personlig og nær, mens det ble for mye distanse i Allendes "Øya under havet" (hun gapte over for mye etter min mening) - i tillegg til de språklige aspektene. For det ER mye klisjeer i "Øya under havet"! (Det synes i alle fall jeg.) Sånn sett foretrekker jeg heller det enkle språket i "Noen som kjenner mitt navn".

Jeg må jo innrømme at jeg ikke har lest "noen som kjenner mitt navn" og uttaler meg derfor utelukkende på grunnlag av "øya under havet." Denne ha jeg registrert som en favoritt. Men nå ønsker jeg selvfølgelig å lese "din favoritt" også Rose- Marie for å kunne sammenligne. Kanskje ender jeg opp med ditt standpunkt....? Men uansett vil sammenligningen ikke rokke ved den gode leseopplevelsen "øya under havet " ga meg. God påske og mye god lesning.

Takk, og jeg sier det samme! God påske! Og så er jeg spent på hva du kommer til å synes om "Noen som kjenner mitt navn"! Heldigvis for disse forfatterne at vi lesere er like forskjellige som dem! Det som går hjem hos en leser, trenger ikke å gå hjem hos en annen leser - og vise versa ... ;-)