Bokelskere.no

Det har jeg gjort i mange år, egentlig.

Men i nettavisene akkurat nå, er det enkelte ting jeg ikke helt forstår.

1. Hvorfor true et selvmordsbrev?. Jeg skjønnet at det kan være fristende å true kjøpesentrene, men å TRUE selvmordsbrevet? Nei, det ligger utenfor min fatteevne.

2. Hvorfor vet Snooki så mye om den KVINNELIGE senatoren Joe Kyrillos at hun kan holde foredrag om livet hennes for gode penger?

Hva skjer egentlig med de journalistutdannede? Er det ikke lenger viktig å skrive rett? Er det viktigere å skrive en "kul story" isteden for å skrive NYHETER?

Jeg fikk en ide her om kvelden; jeg skulle starte en nettavis som fortalte NYHETER, ikke allverdens SELVFØLGELIGHETER. Og språket skulle være BRA, sånn at man ikke behøvde å lese teksten med "fingerpersienner".

"Mor fortvilet etter at 3 år gammel sønn forsvant"... Det er jo ingen NYHET, nyheten ville vært om moren var GLAD for dette.

"Sivile ikke fornøyd med krigen i Afganistan"... Vel, jeg tror jeg har fått med meg at de militære ikke er så fornøyd med den, de heller, så...

Kan det være så vanskelig å få styr på dette her?

Jeg synes du skal starte egen nettavis jeg, jeg kan godt bli med på laget også om det er interessant.

Dessverre virker det i større og større grad som godt språk er noe som hører fortiden til, spesielt i nettbaserte medier. Mange av feilene er også langt mer åpenbare enn de du linker til her, men likevel av en sånn art at det er lite trolig de er et resultat av hastverk og slurv.

Her om dagen var jeg inne på en lokalavis og der skrev de om vårens trend med "plattåsko", samme skrivefeil flere ganger i gjennom artikkelen. Folk som kommenterte artikkelen adopterte til og med samme skrivemåte. Bare for moro skyld var jeg inne flere ganger for å se om de endret det, men det skjedde ikke. Nå orker jeg ikke å lete den opp igjen, så det er jo mulig at noe har skjedd uten at jeg har sett det.

Jeg har selv hatt redaktøransvar for to nettsider (ikke aviser riktignok), og det hender noen ganger at det går litt fort og det sniker seg inn en feil her og der, men da går man jo inn å retter det så fort det oppdages. Men det er kanskje bare jeg som er litt rar...

Ja, jeg er veldig enig i at det dessverre er mye dårlig språk ute og går, og ikke bare slurvefeil heller. Jeg kom over en uttalelse en gang der det ble hevdet at "forrige generasjon var den siste som kunne skrive og snakke ordentlig". Og jo mer jeg leser og hører, jo mer kan jeg vel egentlig nikke bekreftende til det. Spesielt når det gjelder folk på min egen alder eller yngre (ikke for å skjære alle over en kam, men det virker som om mange unge ikke kan og heller ikke bryr seg noe særlig om å beherske språket godt).

Må forresten si jeg stusset da jeg kom over ordet "ektekvinne" (altså det motsatte av ektemann) i en artikkel en gang i en nettavis. Jøss.. lurer på hvor journalisten hadde det fra...? ;)

En foreleser sa til meg for et par år siden at de som var under 25 var det ikke håp for, han hadde merket tydelig nedgang i språkkunnskaper på bare noen år.

Jeg jobbet litt ved universitetet jeg studerte, fungerte blant annet som en slags generell mentor for studenter som skulle skrive bachelor-oppgave, hjalp til med råd som gjaldt form, stil, referanser, kildekritikk og ikke minst språk. Dette var i Sverige, jeg er ikke svensk og har aldri lært svensk på noe nivå, men selv jeg kunne se de språklige feilene disse studentene gjorde. Dette var også unge mennesker, og de brydde seg ikke.

Når det gjelder det siste avsnittet ditt så har jeg lagt merke til at mange har begynt å lage egne ord, og noen ganger er det jo mer vellykket enn andre vil jeg jo si...

Jeg har tidligere forsøkt å fortelle journalistene om feil de gjør.

Av 5 mail jeg sendte, var det 4 som rettet opp teksten sin. INGEN svarte på epost. Ikke "takk", ikke "hold deg unna", ikke "du tar feil". (Personlig HÅPET jeg på flere "du tar feil"-mail, men...)

Det har hendt med enkelte feil at jeg har tenkt det kanskje kan skyldes nye språkreformer som jeg ikke vet om. Siden jeg ikke jobber med språk som sådan så holder jeg meg ikke oppdatert på sånt. Men i de fleste tilfeller så er det ganske tydelig at det skyldes manglende kunnskap.

Jeg har forresten blitt rettet utenfra, mange år i Sverige har gitt meg en tendens til å bruke svenske ord og uttrykk i norsk, og jeg takket for hjelpen. Med en gang feilen ble påpekt kunne jeg også se at det ikke var korrekt norsk.