Bokelskere.no

Lurer på om ikke ordene 'jente' og 'gutt' har noen / mange forskjellige benevnelser rundt om i landet.

Her sier vi som regel 'veejt' og 'glujnnt'.

Og så husker jeg at foreldrene mine kalte 'meslinger' for 'kræggdo'.
Rart!

Før i tida ble tøs brukt om ei søt, lita jente i Bergen. Hørte noe lignende fra en trønder en gang også, men da var det litjetausa, fritt etter hvordan jeg husker uttalelsen.

Nok en gang eksempel fra et lite sted på Nord-Møre, der sier man guttunge og dråkunge. Bare jente som er annerledes altså, men jeg vet ikke hvorfor.

Her i Rygge/Østfold er det jente og gutt,i flertall jenter og guttær. Hvorfor det er mer utstrakt bruk av æ i guttær og ikke i jenter veit jeg ikke. :o)

Dette er arv fra gammel-norsk og tilsvarer det som fortsatt finnes i veldig mange vestnorske dialekter: gutar (hankjønnsord) men jenter (hunkjønnsord) og som brukes i nynorsk. Med andre ord holder ikke alltid østlendigers argumenter om at deres dialekt er så fjern fra nynorsk :) Det samme gjelder verb som Marit nevner nedafor her, dette er ikke svensk, men en del av vikingarven vår :)

Jeg bøyer meg for den argumentasjonen. Mener du at vi har levd side om side med svenskene uten å ta til oss noen utrykk, ser at du sier ikke alltid, så det er vel noen ord og utrykk som stammer fra både her og der vil jeg tro. Men at vi fortsatt har hevd i arven etter vikingene er jeg stolt av selv om bare 50% av mine gener er av den sorten. :o) Aldri for sent å lære noe nytt.

Nei, selvfølgelig har østfoldingene opp gjennom tidene blitt influert av svenskene, men når det gjelder akkurat substantiv- og verbbøying er det nok vår norske språkutvikling som ligger til grunn :) Det norske språket har mange svesismer, det første som faller meg inn er ord som "kjendis" og "godis" som vi har tatt over fra svensk. Bor selv geografisk plassert slik at det finnes nordøsterdalske, nordgudbrandsdalske og nordmørske uttrykk godt blandet inn i den trøndersken vi snakker her :)

Er ikke språk og språkets utvikling spennende.:o)

I den delen av Skotland som prater "lavland" skotsk (engelsk), er det over 500 norske ord og utrykk. Igjen vikingene. Men også de norske soldatene som ble igjen etter 2.verdenskrig. :o)

Det er svært mange norske dialekter som har ulik flertallsbøying av hankjønns- og hunkjønnssubstantiver, særlig i bestemt form: Guttane/jentene, gutane/jentune, gutan/jenten, gutta/jentene. Også her på vestsida av Oslofjorden har vi store områder med guttær og bilær. Den samme endelsen kommer igjen i såkalte "a-verb", her syklær man til jobben og kastær på stikka, så noe svensk fenomen er det nok ikke.

Jeg har en kamerat i Larvik og jeg kjenner igjen det du sier, samtidig så er nok noe av Østfoldmålet preget av at vi bor så nærme grensa, om ikke akkurat i dette eksemplet. Språk og dialekter er et mangfold og stadig i noe forandring, men artig er'e lell. :o)

Jeg er ikke ekspert på området, men jeg lurer på om endelsene i østfold-dialekten kan være en påvirkning fra svensk. På svensk får hunkjønn endelsen -or i flertall, mens hankjønn får -ar, kanskje når dette går gjennom noen endringer at det blir -er og -ær. Men som sagt så vet jeg ikke, det er bare en tanke...

Absolutt en fornuftig tanke, det er jo ganske mange av oss som har svenske aner og siden veien til grensa er kort på alle kanter så er det muligheter for påvirkning. :o)