Bokelskere.no

Ja, dette er jo nettopp utgangspunktet for hele tråden. Det er også utgangspunktet til relativisme, hvis logiske konsekvens er nihilisme. Så er spørsmålet mitt hvordan man skal kunne finne noen normative føringer for i dette tilfellet å avgjøre hva som er god kunst, og overført til livet, en debatt bai har begitt seg innpå nedenfor, hva som er godt. For selv om jeg selv ofte kaller meg en relativist så mener jeg relativismen er destruktiv, kanskje især som kollektiv ledestjerne. I Guds fravær og mens bibelen støver ned i en krok, så trenger vi et eller annet; noen nye ord, en ideologi, et eller annet. For hvis menneskehetens prosjekt og dens eksistensielle valg skal være fortsatt utvikling av samfunnet så kan ikke relativismen fungere som kompass. Relativismen peker dit en dag, en annen dag dit.

Dette er forbannelsen vitenskapen kastet over oss da vi brukte den for å få full kontroll og oversikt.

nå føler jeg at jeg kommer til å si noen veldig "generic" ord, kanskje banale, kanskje ikke filosofisk eller på noen som helst annen måte begrunnet,men noen av dem kanskje litt på kanten,hehe

kunst er vel det mest subjektive som fins.det er jo den materielle formen tankene og ideene tar. og det fins vel ingenting som er mer subjektivt enn tanker og ideer. kunst er produktet av et menneskes subjektive tenking, og den må da også betraktes og oppfattes subjektivt fordi den fremkaller tanker og ideer som i sin tur også er subjektive ("må" er kanskje ikke det rette ordet.. den må ikke, det bare blir sånn. selvfølgelig. hva er mer selvfølgelig enn subjektivisme?)ofte er oppfatningene til forskjellige mennesker også forskjellige.ikke sant. det at mennesker kan ha liknende oppfatninger danner ofte en kunstretning med dens sympatisører fra publikum.

og hva er mer selvølgelig enn relativisme? du nevner vitenskapen og jeg har en -vil tro ganske berettiget-følelse av at du misliker "grensene" vitenskapen setter for menneskets "frie vilje" og mener at en vitenskapelig tilnærming straks gjør mennesket til en organisk robot... men jeg tør fakstisk påstå at vitenskapen ikke bare gir utrolig frihet, men til og med er fremtidens kunst, så å si. denne nye ideologien vi trenger, det er vitenskapen.vitenskap er pur relativisme.

vitenskapen gir mulighet til å omfavne relativismen og samtidig ikke miste fotfestet, heh,fordi aksepterer du vitenskapen, så aksepterer du realitivismen, og aksepterer du relativismen, så er du fri... og kan være på flere forskjellige steder samtidig (også andre "steder" enn relativismen), akkurat som en liten kvantepartikkel ;)

determinismen vi snakket om i en annen tråd... det er også et av "stedene" du kan være litt og tenke og formulere, og nyte dine kognitive prosesser som ikke fører noe sted, men ..akkurat disse prossessene er jo determinisme.

jaja. nå laget jeg litt bråk. Buddha smiler. men han smiler jo alltid uansett.

....om vitenskapen som kunst (en slags framtidsvisjon):tenkte på tverrfaglige kvantesprang ,jeg;) psykologi,kvantefysikk og performance,kvantefysikk og poesi, biokjemi og fotokunst, astrofysikk og installasjon.. teater og molekulær biologi.. (Buddha smiler fortsatt. LIKEGYLDIG :))