Bokelskere.no

Hvem skulle trodd at denne ramsalte sjøhistorien ville appellere til en notorisk landkrabbe? Dette er det mest fascinerende jeg har lest på lenge, av flere grunner:

Ismael er en allestedsnærværende, oppmerksom observatør som gir liv til personene sine og omtaler dem med varme, respekt og toleranse, uansett opphav, rase, tro eller sinnstilstand. Også selveste Hvalen er omtalt med respekt og sympati; det er med gråten i halsen man tar del i jakt- og slaktescenene - der det stolte, tilsynelatende uangripelige dyret ydmykes av harpuner, jern og liner.

Trass i at språket nødvendigvis er nokså gammelmodig, er det sjelden tungt og kronglete. Tvert imot, tidvis er det som om Melville bobler over av vidd og ironi. Oversettelsen er bortimot prikkfri, så langt jeg kan bedømme.

Vanligvis er jeg ikke så glad i historiefortellere som "foreleser" og belærer mens de forteller. Her ble det helt naturlig - Ismaels forelesninger er faktisk helt nødvendige for å forstå både handlingen og verkets "ånd". Boka er komponert på en slik måte at forelesningene kommer akkurat på sin rette plass i historien. Det eneste som kan falle i kategorien "digresjoner" i mine øyne, er kortere eller lengre biografier om en del av mannskapet, men kjedelig blir det ikke.

Moby Dick er gjennom åra blitt omtalt og dissekert og kanskje over-analysert. Jeg skal holde meg unna diskusjonen om hvorvidt hovedtemaet er ondskapens vesen og hvordan det bekjempes. Bare si at det er en heidundrende god fortelling om hvor galt det kan gå når en mann mener seg skjebnebestemt til å følge et "kall" - koste hva det koste vil.

Takk for et flott innlegg, Marit. Jeg er så enig med deg. En drivende god bok, dette! Jeg storkoste meg med denne mursteinen, med den sprudlende fortellergleden og alle fotnotene og sjangerblandingene. Utrolig å tenke på at den ble skrevet i 1851.

På tide å lese denne klassikeren for meg også. Passer bra å begynne en uværsdag som i dag.

God lesing! Håper du får like stort utbytte av Moby Dick som jeg gjorde.

Takk, jeg var i ferd med å reise meg opp fra sofaen nå. Det var Knut Rages anbefaling som satte meg i gang med "Vinter i Maine", og selv om jeg ikke har lest Moby Dick ennå, så tenkte jeg at disse to bøkene hadde et felles trekk, og det var en manns blinde jakt på . . . hva, vet jeg ikke ennå. Hvalen representerer vel noe, men ikke si det.