Bokelskere.no

Og jeg elsker Paasilinna! Han har en helt egen måte å fortelle på, og herlig humor synes jeg. Synes ikke dette er hans beste, men god er den.

Jeg har foreløpig bare lest Kollektivt selvmord, og likte den veldig godt! Lo faktisk høyt flere ganger, og ble da spurt av noen i samme rom om hva som var så morsomt! Men da klarte jeg ikke helt å formidle det.. Men blandingen av alvorlig tema, saklighet parret med en selvfølgelig absurditet appelerte til meg. Skal lese mer av ham snart!

Enig med du! Paasilinna er satirens mester. Hvilken synes du er hans beste?

Jeg liker flere av dem godt, men kanskje Den elskelig giftblandersken? Eller De hengte revers skog. Den ulende mølleren var også kostelig synes jeg. Jeg har noen scener i hodet som kommer til å bli værende der...

De hengte revers skog er fantastisk. Når en bi-person i boken omtales omtrent slik: Av og til måtte han i fengsel slik at hans oppfatning av rett og galt kunne avstemmes med samfunnet oppfatning av rett og galt! Utrolig! Han har mange slike fabuleringer.

Her har du virkelig tatt Paasilinna på kornet!

Den elskelige giftblandersken er fornøyelig; hevnen er søt...De to andre er på skal-leselista. Har lest Harens år, og synes den skiller seg ut fra de andre jeg har lest. Som du sier så skaper Paasilinna noen bilder i hodet som du aldri trodde du skulle få og samtidig le av det, som f,eks en buss full av selvmordskandidater på vei utfor Nordkapp-platået...

Du har noe å glede deg til :) Og jeg venter på neste bok, som kommer i 2010. Jeg har også lest Harens år. Det er mange som snakker veldig varmt om den, og jeg likte den. Men jeg synes ikke den har like mange gode episoder med galskap som de andre. Selv om det å farte rundt sammen med en hare jo er noget spesielt... Morsom forfatter dette.

Enig med du angående Harens år. Visste ikke at det kommer ny bok neste år. Det var en hyggelig nyhet:-)

Paasilinna ble jo veldig seint oppdaget i Norge. For noen år tilbake kjøpte jeg mange av bøkene hans på svensk, og det går det jo an å lese? Det er variabelt med ham, men de som elsker ham elsker ham, og motsatt. "Harens år" skiller seg ut på en positiv måte etter min mening. I "Hoppsan, jag är död" tar han også av, men det ender ut i et nokså overraskende alvor. Helt klart at Erlend Loe har lært mye av Paasilinna, men at det skulle ta så lang tid før vi fikk ham til Norge syns jeg vitner om lite årvåkenhet fra de norske forlagenes side.

Jeg synes også at Harens år skiller seg ut. Den er mer krevende å lese, og ikke fullt så tydelig som de andre bøkene av Paasilinna som jeg har lest. Og jeg elsker galskapen og humoren hans som er full av underliggende alvor. Heldig du som oppdaget ham tidlig! Liker du finske forfattere kanskje? Har du lest Kari Hotakainen kanskje? Fikk Nordisk råds i 2004 for "På hjemmefronten" Ble litt nysgjerrig på finske forfattere etter at jeg oppdaget Pasilinna.

joda, pangstart kanskje i og med at finnene har Ludvig Runeberg (sjekk navnet mitt)? Historien om Fenrik Ståhl har jeg skaffet meg en stasutgave av. Alexis Kivi og "De syv brødrene" gjør ikke en Finnlandssjekk mindre interessant. Jeg er vokst opp med begrepet Finsk teater, bare det er en historie for seg. Har alltid hatt sans for deres lynne kanskje fordi jeg har finske aner på min farmors side? Det er gledelig at de blir oppdaget litterært også; finsk film kjenner du kanskje til? Crazy, de tar'n ut, de spiller på mytene som finnes - skal finner gå med meterhøye sveiser med brylkrem, vel så gjør de det. Bak dette ligger jo allikevel alvoret og lurer - alltid.

Noterer meg Kivi. Jeg liker godt brødrene Kaurismakis filmer:-D Finsk fjernsynsteater var en del av barndommen...

Kivi ble nevnt som en av Finlands store forfattere i Kollektivt selvmord. Ellers er vel Sofi Oksanen blitt det siste, store, finske navnet.