Bokelskere.no

Kåpptu = klut til kjøkkenbruk Kåpphåinnduk = glasshåndkle (heter det det?)

Jeg bruker kopptue og kopphanjduk.. aner ikke hvordan jeg skal skrive det siste ordet siden det er noen lyder der som ikke har noen bokstav. Jeg er også vant til æppel (eple) og æppesjin (appelsin). Når jeg lager mat er det enten i steikpanna eller i panna som er det andre ville kalt kasserolle.

Jeg har vokst opp med ordet "glasshåndkle", men jeg tror at oppvaskhåndle er mer i bruk pr. dags dato.

Og her hos oss så bruker me tørkehåndkle når me skal tørka kjørlene (servisedeler)våre. (Men me har oppvaskemaskin og.)

"Kåpphåinnduk" sier vi her i Salten, men det skulle ikke forundre meg om det "riktige" (bokmåls)ordet er "glasshåndkle".
Finner det ikke i Tanums store rettskrivningsordbok.

Noen som vet?

Kjært barn har mange navn. Her jeg bor kaller de det meste en tørker seg med og tørker av med for duk, men jeg har lært at det heter oppvaskhåndkle (godt plassert der det hører hjemme), men jeg sier også vaskeklut. Det eneste som er duk for meg er bordduk. Ikke lommeduk og vaskeduk, og fat serverer vi mat på. Her sier folk tjukkelabber for noe jeg tidligere kalte raggsokker. De har undik(k)er og strømpik(p)er (ser bedre ut med p i parentes). God gammel vokalregle fra Trøndelag: Æ e i a æ, æ e i a æ å= Jeg går i A (klassen) jeg , jeg går i a jeg også. Fra Østfold: Holl opp a Rolf, senn åver en røk

Denne regla blir brukt enkelte plasser i Finnmark også,men mulig den har et trøndersk opphav.

Heter visstnok det.Vi bruker også de samme uttrykkene, men da kopptua med a til slutt.

Jeg bruker vaskefille. Vet ikke om det er et vanlig ord men i vår fam. bruker vi dørslag= en stor sil.

Dørslag (hvorfor heter det det?) er et ord som er velkjent vil jeg tro, det er det det heter. Rivjern er forresten ikke en (gammel) sint dame, men noe en river for eks ost med;) Ikke at du har sagt noe om det,hehe. Det er mange unger/ ungdommer som ikke har begreper for kjøkkenredskaper. Spurte akkurat 10-åringen min om hun visste hva et rivjern var og det ante hun ikke, hun kalte det en rasper, men dørslag hadde hun full peil på for det hadde hun sett på "Jonas brothers" på Disney channel:(

Spennende hvor mye det kan kommr ut av et lite ord, diskusjoner, refleksjoner og samtaler om nye og gamle ord og uttrykk, Jeg har ikke tenkt på at dette faktisk er et vanlig ord på vei ut av dagligtale. Det er mye rart en kan lære på barneTV. Så bra du prater med 10-åringen din om ord og uttrykk, dette må jo gi henne et stort ordforåd og og gjøre henne mer glad i språk.

Forklaringa på "dørslag" kan eg faktisk, då me har diskutert dette godt her i heimen:-). Det kjem av det tyske ordet "durchschlag" som betyr noko ein slår gjennom.

Haha - så morsomt resultat av fornorskinga! Eg har også lurt på kva dette eigentleg betyr.

Der er du ikke alene, jeg har mer enn en gang grublet på ord og uttrykk jeg syns har vært litt "unorske," og funnet ut at de kommer fra europeiske språk. Som på sørlandet der vi har en del nederlandske ord i dialektene fordi vi var så nært knyttet dit den gang det var båten og sjøveien som dominerte.

Jeg mener å huske at vi ble fortalt i heimkunnskapen på skolen, at dørslag heter det for at i gamle dager var det vanlig å banke dørslaget i veggen/døra utenfor for at vannet skulle renne ut.

Dørslag er et bokmålsord, ja Men jeg har vært borti flere på min alder eller yngre, som ikke har ant hva jeg har snakket om om jeg har nevnt det. De har automatisk gått ut fra at jeg har snakket om noe som hører til en dør, hehe...