Bokelskere.no

Jeg kan hverken skrive eller snakke nynorsk. Kan ikke skryte på meg en dialekt engang. Er med andre ord en bokmåls-person.

Stort sett alt jeg har lest opp gjennom årene har vært på bokmål og jeg styrte unna nynorsk helt bevist.

De siste årene har dette endret seg. Nå velger jeg ikke vekk nynorsk og har dermed fått en kjærlighet til denne målformen.
Jeg opplever at den nynorske skriftformen er mer ordrikt enn bokmål.

Det er spesielt når jeg leser dikt, men også noveller og romaner at jeg føler språket blir bedre når jeg velger å lese nynorsk. Følelser og stemninger blir så mye dypere og vakrere på nynorsk. For meg som er opptatt av språk så syntes jeg som oftest at nynorsk er med på å heve min språkopplevelse.

Har dere noen synspunkter på dette...

Jeg er "oppfostra" på bokmål, men leser like gjerne nynorsk. Synes spesielt lyrikk på nynorsk er vakkert!

Eg har hatt bokmål som hovudmål gjennom heile grunnskulen og videregåande, men då eg gjekk på fhs bytta eg til nynorsk. Det stemmer meir overens med måten eg snakkar på, men hovudgrunnen var nok fordi eg meiner nynorsk er vakrare.

Å lese nynorsk gir for meg ein djupare og vakrare stemning, som du seier. Det meste eg les er på bokmål, så då eg kjem over litteratur på nynorsk gleder meg meg.

MEN: Det skal seiast at det er mykje nynorsk litteratur som er tung å lese. Tungt språk og tunge tema. Så for å lese nettopp desse tekstane må ein kanksje like nynorsk ekstra godt? Terjai Vesaas er kanskje eit døme på nynorsk mange vil finne vanskeleg. Eg elskar det!

Som skoleelev føler jeg at jeg "burde" mislike nynorsk, men sannheten er at jeg egentlig er glad for at vi lærer det. Jeg forstår vennene mine som mener nynorsk er bortkastet tid, fordi vi uansett forstår det og kan lese det, men jeg mener at om det ikke hadde vært slik at vi ble "tvunget" til å lære det, vill nok målformen dødd ut, eller blitt betraktelig mindre brukt enn i dag.

Jeg synes nyorsk er flott - det er på et vis noe mer poetisk over det enn bokmål, og noe veldig norsk. En annen grunn til at jeg liker nynorsk er vel at oppavene vi skriver på nynorsk er omtent det eneste skjønnlitterære vi skriver i norsktimene nå.

Jeg er i samme situasjon som deg, jeg styrte unna nynorsk, eller hang så lite med at man ikke trenger snakke om det. Mye man forandrer mening om , når man får noen år på baken". I det siste har jeg nærmet meg nynorsk, titter stadig i bøker som er skrevet på nynorsk. Rett og slett fordi det er veldig vakkert å lese. Spesielt de gode gamle klassikerne , som vi hadde som pensum på skolen (min kjære lærer hadde rett, jeg forandret mening)

De fleste bøkene jeg leser på norsk er på bokmål. Jeg har faktisk kun lest én bok på nynorsk, og det var "Mias dagbok", og dette var fordi det var noe jeg måtte lese som en obligasjon på skolen. Jeg liker nynorsk, men leser det saktere enn jeg leser bokmål.

Eg skriv nynorsk, og eg har aldri tenkt over at det skal vere nokon forskjell mellom det ein får uttrykt på nynorsk og bokmål. Sidan eg bruker bokmål i jobbsamanheng, er det like naturleg for meg å lese begge målføre, og så sant teksten er godt skrive, legg eg ikkje merke til om det er bokmål eller nynorsk.

Det eg derimot legg merke til er dårleg språk, anten det er på det eine eller andre målet. Og eg har inntrykk av at nynorsk i ulike samanhengar er meir utsett for dårleg språk enn bokmål. Når ein bruker nynorsk, er det strengare krav til ordstilling og setningsoppbygging, gjennom for eksempel bruken av passive verbformer, reglane rundt genitivs-s og etterstild eigedomspronomen og dobbel bestemming. Når ein ikkje får til dette, blir det gjerne veldig tunge og underlege setningar, som gjer at språket mister litt av flyten. Eg reagerer også på upresist språk på bokmål, og kanskje særleg i blogg-og forumsamanheng, kor det er ein meir munnleg sjargong som rår.

Men eg skjønner jo at dette er noko mange legg merke til, for eg får mange kommentarar både på ulike fora og i bloggen min på at eg skriv nynorsk. Så eg skjønner jo at eg kanskje høyrer til unntaka, når eg ikkje legg merke til kva målform eg les, så lenge språket flyt godt.

Anna Gavalda sine bøker er jo oversett til nynorsk, og dei kan bli litt tung nynorsk føler eg. Typisk at nynorsk i skjønnlitteratur og fagbøker blir så overdrive at det blir tungt å lesa. Det er akkurat som om dei må ta nynorsken heeeeilt ut på ein måte...

Mange nynorskbrukerar på bokelskere da, flott det! ;)

Eg har hatt nynorsk som hovedmål på skolen i 13 år, men eg skriver likevel bedre på bokmål. Du har helt rett, nynorskgramatikk er strengere. Eg kan omtrent ikke skrive et avsnitt uten å måtte slå opp i en ordbok.

Men eg leser begge deler like lett, og det er eg veldig glad for!

Jeg mislikte sterkt nynorsk i skoleårene, og den uviljen har nok "ufrivillig" fulgt meg siden. Jeg elsker bøker og leser mye, men strever veldig med å lese på nynorsk. Det er flere bøker jeg har svært lyst til å lese som kun er på nynorsk f.eks. "Song for Eirabu". Har startet på denne flere ganger, men klarer ikke å få med meg innholdet. Jeg leser mye engelsk, og synes det er mye lettere enn nynorsk. Har også prøvd "Eg elska ho" på lydbok, men måtte gi meg etter 1. cd`n.

Kanskje det blir lettere etterhvert :)

Jeg skriver både på bokmål og nynorsk, og synes absolutt ikke at noen av skriftspråkene er vakrere enn det andre. Begge er funksjonelle og fine former for norsk, både brukandes til brev, dikt, skape stemninger og mye, mye annet. :-)

Jeg er helt enig med deg! (Et dikt av for eksempel Rolf Jacobsen er da ikke mindre poetisk enn ett av Olav H. Hauge?)

Eg lurer litt på kvifor de synest at ordtilfanget er større på nynorsk og kvifor det kling betre i lyrikk? Kan det vere fordi vi les mindre nynorsk enn bokmål og at når vi les det, så blir vi meir merksame på språket, tygg meir på kvart enkelt ord? Når vi les bokmål, som er det språket vi treffer på oftast til dagleg, så går det så automatisk å lese det at vi ikkje tenker over det i like stor grad? Eg ser ikkje for meg korleis Rolf Jakobsen, Stein Mehren eller Georg Johannesen sine dikt til dømes kunne ha vore på nynorsk. Ein forfattar bruker det språket han/ho beherskar best og uttrykker seg best på. Dermed blir det nydeleg når Moren Vesaas bruker nynorsk og når André Bjerke bruker bokmål. Det finst både nynorsk- og bokmålsforfattarar som ikkje skriv like godt, der språket blir krøkkete og tungt, men vi legg meir merke til det sjå ein nynorsk-forfattar og skylder på nynorsken heller enn handverket?

Eit anna moment som kan spele inn når det gjeld kor lett det er å lese nynorsk, er kanskje alle dei personlege variantane som finst. Det er mogleg å legge seg temmeleg dialektnær med alle dei tillatne formene som finst no, kanskje endrar det seg i 2014 (?) når den nye nynorsk-norma kjem. Der skal talet på sideformer og jamstilte former reduserast etter det eg forstår.

Sjølv har eg i alle år hatt bokmål på skolen. Eg snakkar ein dialekt der noko stemmer og noko ikkje stemmer med nynorsk (trøndersk med monoftongering av ei og øy, for dykk som har dialektkart i hovudet) og bruker stort sett bokmål, bortsett frå nokre gonger når det er moro å bruke nynorsk i staden :)

Det du spør om har jeg virkelig lurt på. Er det sånn at det nynorske språket har et større ordforråd eller er det som du nevner at denne målformen bare er ukjent og at man derfor blir mer oppmerksom på ordene og språket..

Noe av det som blir nevnt i tråden er at klangen i vokalene er finere, at nynorsk er mer stemningsfylt og at det har flere nyanser. Jeg er enig i alle disse uttalelsene :)

Jeg må også understreke at til tross for min glede over at jeg har blitt så glad i å lese nynorsk så leser jeg allikevel mest bokmål og jeg velger ikke bok utifra målform. Så jeg sier, ja takk til begge deler.

Eg trur ikkje det. Som aktiv nynorskbrukar, opplever eg ofte det motsette - at det er mange ord som manglar i det nynorske språket. Dette har mellom anna ført til eit val om å skrive akademiske oppgåver på bokmål, fordi desse oppgåvene krev ein sjargong som manglar i det nynorske ordforrådet. Eg er også litt sløv med bruken av an-be-het-else-ord, som ikkje er "lov", fordi det er vanskeleg å uttrykke seg presis utan ein del av desse orda.

Likevel - eg liker best å skrive nynorsk, mest fordi det kjennest som det som er riktigast og mest "meg". Eg kan ikkje forklare korfor, det bare er blitt slik.

Eg lærde både nynorsk og bokmål i mi grunnskoletid. (Grunna flytting). I jobben har eg måtta bruke bokmål. Men eg har ein nynorsk dialekt, og eg har alltid bruka nynorsk privat, då det er mitt "hjartespråk". Dikt på nynorsk er vakkert, tykkjer eg. Kling betre enn bokmålsdikt ved opplesing, og har eit rikare ordtilfang. Mange songarar tykkjer det er godt å syngje på nynorsk, på grunn av klangen i vokalane og diftongane.

Jeg synes også nynorsk er vakrere enn bokmål (spesielt når det kommer til lyrikk). Det er mer stemningsfylt, det har en finere klang i mine ører. Flere nyanser, rikere ordforråd.

Men veien dit har vært nesten fra det ene ytterpunktet til det andre. Tidligere kunne jeg ikke fordra nynorsk, noe den tvungne opplæringen i skolen i all hovedsak må ta "æren" for. Jeg leste ikke bøker på nynorsk i flere år etterpå, syntes det var stygt og kjedelig og tungt og... og...
Så fikk jeg noen års avstand, slapp å få det presset ned over ørene på meg og kunne senke skuldrene litt, og kom senere over et par bøker som greide å omvende meg. Den fremste av dem er nok Song for Eirabu av Kristine Tofte. Endelig så jeg det vakre ved skriftspråket, boka kunne ikke vært skrevet annerledes, alt stemte. Endelig fikk jeg oppleve at nynorsk ikke var noe "sidrumpa grautmål" som bare var en plage, men et flott skriftspråk som ikke sto i veien for leseopplevelsen men heller beriket den.

Nå leser jeg mer enn gjerne på begge skriftspråk, og jeg velger aldri bort en bok fordi den har "feil" målform. Og det er jeg veldig glad for, Ja, takk, begge deler. Men jeg skulle også ønske jeg var flinkere til å skrive nynorsk selv...

er bare såååå enig med deg..nynorsk kan være utrolig vakkert...især hvis man liker poesi...les bare hva som helst a Haldis Moren Vesaas..lekkert...dessuten fins det faktisk dødsbra krim på nynorsk...f.eks..Hotell Tordenskjold..

Jeg er veldig glad i nynorsk og når jeg plukker opp en bok er målform uviktig. Dikt synes jeg absolutt gjør seg best på nynorsk, det gir meg en tilleggsopplevelse utover budskapet i diktet. .

Hadde nynorsk på grunnskolen, men byttet til bokmål på videregående og høyskole. Dette fordi det ble sånt et "styr" med å få både bøker og eksamensoppgaver på nynorsk. Men i dag bruker jeg nynorsk på FB blant annet og i mail/brev innimellom. Alt etter humør:-). Er blitt mer bevisst på dette de siste årene da jeg kjente at jeg begynte å "miste grepet" på den målforma som ligger meg og min dialekt nærmest.

Som stor tilhenger av Ragnar Hovland og Anna Gavalda bl.a er jeg veldig enig i det du skriver. Å lese på nynorsk er en berikelse!

Anne Gavalda skriv vel strengt tatt på fransk, gjer ho ikkje? ;)

Ventet på at noen skulle kommentere det,he,he, men hva gjør man når man ikke kan lese på originalspråket? Da er man prisgitt den oversettelsen som foreligger og som for meg i Gavaldas tilfelle heldigvis er nynorsk :)

En berikelse var godt sagt :)

Men det går ikkje an å seie "berikelse" på nynorsk, det er noko av det som tidvis gjer det litt problematisk å vere nynorskbrukar.

Jeg holder meg veldig til bokmål. Det skal jo sies at det er stor forskjell på nynorsk også - noen ganger merker jeg (nesten) ikke at det er nynorsk jeg leser mens det andre ganger er veldig tungt og unaturlig for meg å lese den skriftformen. Jeg opplever ofte når jeg en sjelden gang leser nynorsk at jeg simultanoversetter mens jeg leser slik at mange spesielle ord og uttrykk har blitt til bokmål idet de kommer inn i mitt hode. Jeg liker også et godt språk, men opplever altså, i motsetning til deg, at nynorsk ofte står i veien for meg.

Mine problemer med nynorsk går nok helt tilbake til skoledagene da jeg syntes det var både lettere og falt meg mer naturlig å lære både engelsk og fransk enn nynorsk.

Jeg er nok som du var tidligere. Jeg snakker helt vanlig østlandsk, og har aldri brukt nynorsk annet enn på skolen og det var noen år siden nå.

Jeg har aldri likt å lese nynorsk, synes det blir for omstendelig og tungt. Jeg er dogenig med deg i at dikt er vakkert på nynorsk, men det tror jeg kan ha en sammenheng med at jeg leser lyrikk på en annen måte enn jeg leser prosa. Jeg skammer meg litt, men jeg må altså innrømme at jeg unngår bøker på nynorsk, jeg forsøker å finne dem på svensk eller engelsk istedet.

Mange reagerer på at jeg foretrekker svensk fremfor nynorsk, men det har en enkel forklaring, dels har jeg bodd i Sverige i mange år, språket sitter nå i ryggmargen på meg. Dels kommer jeg fra Østfold og har hele livet hatt god tilgang på svensk, mens nynorsk har vært noe litt fjernt som aldri har angått meg.

Jeg ser av profilen din at jeg er litt yngre enn deg, så kanskje det er håp for meg også i fremtiden...

Litt yngre.. hehe du er vel snill :)
Jeg leste veldig lite nynorsk på din alder. Syntes det var tungt og det gikk sakte med lesingen. Det er kun de siste fem årene jeg har begynte å lese mye nynorsk og de siste to som jeg har merket meg den store forskjellen i språket. Så det er håp for deg :)

Kjenner meg mykje igjen i det du skriv. Eg har alltid skrevet nynorsk, men det har nok vært mest fordi eg har ei nynorsk dialekt. Men eg har foretrukket å lesa på bokmål. Dei siste åra har eg funnet mykje større glede i nynorsk enn før. Eg har sett at nynorsk er ei melodiøs språkform som gir mykje meir levande beskrivelsar enn bokmål gjer. Dersom eg skal lesa høgt for borna mine foretrekker eg nynorskbøker, men eg klarer ikkje å gjera om ei bokmålsbok til nynorsk når eg les. No har eg meldt det ein barnet mitt inn i Blåmann- klubben, så no har eg betre tilgang til nynorsk barnebøker i alle fall.