Bokelskere.no

Nei, i utgangspunktet håper jeg virkelig ikke det er så enkelt, men enkelte (relativt nye) utgivelser får meg faktisk til å tvile.

Hva jeg vil med "korstoget" mitt? Egentlig ingenting, annet enn å poengtere hva jeg faktisk mener om denne typen dikt (hvis det kan kalles dikt). Jeg er i hvert fall enig i at Heggem utfordrer grensene for hva som kalles tekst...

Og hva poetens "lim og kast-teknikk" angår, så er det nettopp det jeg kritiserer: på enkelte av sidene har Heggem klippet såpass mye at bare ett ord står igjen, på andre ingenting...

Uansett handler innlegget (og oppfordringen) om min personlige oppfatning, og det er naturligvis opp til andre å gjøre seg opp sin egen mening, som heldigvis ikke behøver å stemme overens med min - tenk hvor kjedelig det ville vært hvis alle mente det samme. Selv har jeg ingenting mot modernistisk diktning eller eksperimentering med tekstbegrepet, jeg har absolutt sans for såkalte figurdikt og til en viss grad abstrakte dikt, men jeg foretrekker at jeg kan hente noe ut av diktene - at de gir meg noe å tenke på. Dessverre synes jeg ikke Heggem lykkes med dette her, jeg blir bare provosert og irritert.

Like mye som kraften i de gjenstående ord tror jeg det handler om at man bevisst, men kanskje helst ubevisst, fyller ut tomrommene. Er det viktig at man kan kalle det tekst? Tror Heggem er svært opptatt av rytme og melodi, og lyrikk kan i blant løse opp i noe, ha en effekt, uten at man nødvendigvis har ransaket og gransket det vi kaller innholdet. Som sagt i en annen diskusjon her: Formen skaper innholdet. Jeg leser for tiden Sylvia Plath og der er det også noe som trenger igjennom, uten at jeg har mulighet til å si noe fornuftig om hva "diktene handlet om". I blant er det uinteressant.