Bokelskere.no

Jeg har aldri smakt lungemos - likevel VET jeg at jeg ikke liker det. Min bedre halvdel har det på samme måten med gammelost.

Overført til litteratur: Enkelte sjangere kan man bestemme seg for ikke å smake på en gang. Jeg har det for eksempel slik med vampyrhistorier. Ikke engang Dracula gidder jeg å bruke tid på, enda så stuereint klassisk den visstnok er. Omtrent likedan er det med fantasy - med Ringenes herre som hederlig unntak. DEN tror jeg faktisk ingen i samme sjanger vil nå til knærne på, så da bruker jeg heller tida mi på annet.

Jeg skal vel ikke legge skjul på at jeg leser ut fra et sterkt motiv for å koble vekk hverdagen og bli underholdt - ergo leser jeg krim i bøtter og spann, og har ingen ting imot kjærlighetsromaner i litt videre forstand. Fra tid til annen kan underholdningen bli temmelig intetsigende, men den som for eksempel har lest Kjærlighet i koleraens tid, vet at det ikke alltid forholder seg slik med kjærlighetsromaner.

Og ikke sjelden (kanskje i 24,3 prosent av tilfellene?) befinner man seg plutselig "på ein våg me ikkje har visst um" som Olav H. Hauge sier, og oppdager at man både har utvidet sin horisont og forstand og er blitt et hakk mer tolerant enn man var.

Du kan ikke VITE når du aldri har prøvd. Men du kan bestemme deg for at dette VIL du ikke like. Er to helt forskjellige ting det!

Det er utrolig hvordan man kan utvide horisonten med litt åpenhet, det gjelder både litteratur, mat og innstilling til livet og livets spørsmål for øvrig.

Jeg er åpen for det meste, både når det gjelder litteratur og mat. Men jeg tror verken lungemos eller vampyrer vil bidra til å berike mitt liv i nevneverdig grad. Derimot er det mange andre ting som jeg vet er berikende, derfor velger jeg heller dem.

Ein utvider vel horisonten ved å lese nye bøker, uansett kva sjanger dei har. Og når ein ikkje har tid til alt, og må velje bort noko, er det naturleg å prioritere det ein er minst usikker på og som ein i størst grad trur ein vil like.

• Med fare for å gjenta meg sjølv: Korfor er dette eit problem?

Ikke noe problem, men bare for å poengtere at man ikke kan vite noe før man har undersøkt saken.

Det er eg heilt einig i :) Men ein kan jo ikkje få med seg alt, og då må ein jo bare foreta meir eller mindre kvalifiserte gjetningar, med tanke på kva som er verdt å få med seg og ikkje.

Eg er einig; det er slett ikkje noko problem at vi vel bøker som vi trur passar oss! Dei siste åra har eg oftare enn før skutt blink når det gjeld val av lesestoff, rett og slett fordi eg etter kvart har blitt sikrare på kva eg liker og på kva eg ikkje vil bruke den dyrebare tida mi på. Samstundes har eg fått fantastiske leseopplevingar gjennom å gå laus på bøker eg tidlegare skydde som pesten, t.d. verker av Solstad og Fosse. Veit ikkje korfor eg hadde i mot desse forfattarane, det hadde vel berre med ein eller anna inngrodd fordom å gjere… Uansett: Fosse er no ein stor favoritt og Solstad er på veg til å bli det. For meg er det viktig å kunne lese det eg til ein kvar tid ønskjer å lese. Samstundes let eg meg påverke av andre, og på den måten har eg oppdaga for meg upløya litterær mark.