Bokelskere.no

Hehe ;) tatovere det i nakken.. Det er nok ikke lurt :P Men hvis du likte dette, så kommer du helt sikkert til å like Robert Anton Wilson, "Quantum Psychology".

Nihilistisk svartsyn? Jeg skjønner at det høres sånn ut, men.. nei, ikke helt. Kanskje 75,8 % :) (den delen om det kognitive bråket.. litt reduserende og svartsynt, ja..men det er alt vi har :))

Kan jeg kalle min syn en slags biokjemisk tilnærming? Jeg brukte jo masse ord som "nervesystem", "nevrotransmittere", "hypofyse". Det er realisme på det hardeste, på fysisk, psykosomatisk,nettopp biokjemisk nivå. Alt bestemmes av de usynlige impulsene i hjernene våre. Og det er jo dem litteraturen setter i gang.

Hvorfor skulle ikke effekt være godt nok? Vi må jo benytte oss av den fine tanke- og følelseskarusellen. Akkurat som vi benytter oss av smaksløkene ,fungertuppene og øyehornhinnen. Ja. Det er ren nytelse (og da må man ikke glemme at det negative også gir nytelse, right?)det er snakk om, en slags hedonisme? Er ikke det?

Se her... jeg tenkte jo det hele egentlig positivt ;)

Med svartsyn mente jeg i grunn bare at det ofte ikke er så stort rom for begreper som frihet og den slags med en gang man begynner å snakke i biokjemiske vendinger om hjernen, særlig når man omtaler utfallet av prosessene som kognitivt bråk, hehe. Dette er jo skremmende tanker for mange.

ja, kognitivt bråk sett i biokjemisk sammenheng åpner for en slags determinisme. til og med darwinistisk determinisme hehe. skremmende er det nok ikke. skremmende enkelt-ja. kognitivt bråk kaller jeg resultatet av hele prossessen fordi jeg vil gjerne poengtere at tankene og følelsene våre er udefinert, formløst vrøvl som - hvis i det hele tatt, og hvis ikke, så glemmer man dem fort - ender opp som nogenlunde artikulert vrøvl gjennom det lingvistiske apparatet. og da snakker vi om lingvistisk bråk i stedet haha.

men nyte kan man jo det likevel. iakttakeren som nok ligger et sted i den herlige hjernen din som jeg liker saa godt iakttakeren som en slags shizoid tredjeperson kan følge med på dialogen i ditt indre og nyte den

Kom ikke og si noe annet enn at tanken på at man er en organisk robot ikke er skremmende! Nyte det sier du, men da kan man jo ikke engang velge om man vil nyte det eller ei? Bare følge strømmen og håpe, et forhåndsprogrammert håp, at ens inntrykk og sanseopplevelser betyr en dritt. Det fine er at man kan avfeie determinismen ved at den slår beina under seg selv, tror man på determinismen så er man også dømt til å tro på den. Skjønt, det sier likevel ikke noe om muligheten for fri vilje og er i grunn bare mer skremmende. Faen.

Hm,hehe. Organiske roboter er man da ikke. Man er ikke noen programmert dystopisk skapning.. Både psyken til en velfungerede homo sapiens og samfunnet her i Vesten tillater alle slags tanker og meninger, og følelser er jo nærmest en industri. (det kanskje lukter litt determinisme av ordet industri? hm. mediekorporativ determinsime? hihi. jeg har sååå mange rare ord)

Determinismen fins da selvfølgelig, den ligger i genetikken hos mennesket som art, heh. Men de deilige psykiske mekanismene vi er utstyrt med tillater jo praktisk talt alt, bokstavelig alt av tanker, og hvis du skreller bort noen av lagene, så er det fritt spillerom for de villeste, selv om kanskje ikke de friskeste tankegangene du kan nyte ;)Og nyte dem vil du, fordi det ligger i din natur :):):)

Man er ikke dømt til å tro på determinismen bare fordi man er tilbøyelig til å bruke den som digresjon i en morsom, men ikke bindende diskusjon ;)