Elendig, elendig, elendig!
Den eneste fordelen jeg kan se med denne boka, er at det går veldig fort å lese den (10-15 minutter kanskje - hvis den da faktisk fortjener såpass med tid...), selv om det er bortkastet tid etter min mening.
Hva er egentlig poenget med mer eller mindre tilfeldig ordvalg, tegnsetting og inndeling (joda, det finnes også enkelte steder med litt sammenheng, men ærlig talt...). Sjekk forøvrig side 48, det er umulig å sitere fra denne sida, men det kunne kanksje vært interessant å høre forfatteren deklamere akkurat den sida (og ingen andre)!
Som et eksperiment kunne jeg ha god lyst til å slå opp tilfeldige ord i noen ulike ordbøker, skrive ned ordene og kaste inn litt tilfeldig tegnsetting her og der før jeg så kaller produktet ei diktsamling. Sjansene for å få dette utgitt burde være store... (dessverre)!
Viser 5 svar.
Kanskje eksperimentet burde utføres i fellesskap?
Alle bokelskere slår opp i den ordboka de har nærmest (uansett språk) og velger ut et tilfeldig ord.
De fem første forslagene danner sammen med disse tegnene (:,-"?.|@!) kastet inn på tilfeldige steder (og i varierende antall) et dikt.
Hver side i samlingen skal videre bestå av tre verselinjer av varierende lengde (noen kan være setninger, andre bare et enkelt tegn eller ord).
Minst ei side skal bare bestå av ulike tegnsettingstegn!
Forfatternavn? bokelskere.no selvfølgelig!
Tror ikke det er så enkelt. Og jeg ser ikke helt hva du vil oppnå her, hva dette lille korstoget er godt for. Hva med å være åpen for at det noe der, som kan treffe andre? Slik som det gjorde for den som skrev denne omtalen, hentet fra NRKs bokblogg:
"Med hvis trærne dytter poeten Vilde Heggem på grensene for hva som kan kalles for tekst … De strippede og avkledde diktene til Vilde Heggem fremstår som kresne og minimalistiske, hvor ordene som har overlevd poetens klipp, lim og kast-teknikk taler til meg som leser med en voldsom kraft. Derfor blir det ekstra sterkt å lese … Jeg-personens naive desperasjon er nesten rørende, i en av de mer ordrike tekstene i en bok som utfordrer måten jeg leser dikt på"
Nei, i utgangspunktet håper jeg virkelig ikke det er så enkelt, men enkelte (relativt nye) utgivelser får meg faktisk til å tvile.
Hva jeg vil med "korstoget" mitt? Egentlig ingenting, annet enn å poengtere hva jeg faktisk mener om denne typen dikt (hvis det kan kalles dikt). Jeg er i hvert fall enig i at Heggem utfordrer grensene for hva som kalles tekst...
Og hva poetens "lim og kast-teknikk" angår, så er det nettopp det jeg kritiserer: på enkelte av sidene har Heggem klippet såpass mye at bare ett ord står igjen, på andre ingenting...
Uansett handler innlegget (og oppfordringen) om min personlige oppfatning, og det er naturligvis opp til andre å gjøre seg opp sin egen mening, som heldigvis ikke behøver å stemme overens med min - tenk hvor kjedelig det ville vært hvis alle mente det samme. Selv har jeg ingenting mot modernistisk diktning eller eksperimentering med tekstbegrepet, jeg har absolutt sans for såkalte figurdikt og til en viss grad abstrakte dikt, men jeg foretrekker at jeg kan hente noe ut av diktene - at de gir meg noe å tenke på. Dessverre synes jeg ikke Heggem lykkes med dette her, jeg blir bare provosert og irritert.
Like mye som kraften i de gjenstående ord tror jeg det handler om at man bevisst, men kanskje helst ubevisst, fyller ut tomrommene. Er det viktig at man kan kalle det tekst? Tror Heggem er svært opptatt av rytme og melodi, og lyrikk kan i blant løse opp i noe, ha en effekt, uten at man nødvendigvis har ransaket og gransket det vi kaller innholdet. Som sagt i en annen diskusjon her: Formen skaper innholdet. Jeg leser for tiden Sylvia Plath og der er det også noe som trenger igjennom, uten at jeg har mulighet til å si noe fornuftig om hva "diktene handlet om". I blant er det uinteressant.
Skal være litt forsiktig med å uttale meg her, for jeg har ikke lest denne diktsamlingen. Derfor uttaler jeg meg kun på generelt grunnlag. Mange diktere syns det er morsomt å leke seg med ord, ord som kan skape undring eller spørsmål, virke rare sammen, eller skape en viss spenning sammen, ja det er mye annet også å oppnå med å sette sammen ord på en utradisjonell måte. Og er ikke nettopp dette noe av diktets rolle; å få folk til å undre seg over ord? Gruble over ords sammensetning? Underliggjøre, ja, skape undring? Jeg bare spør jeg, for jeg er en slik som elsker å undre seg over slike rare ting...
Sist sett
