Bokelskere.no

Hehe, bare vent til du plukker opp noe av Bernhard du. Jeg skjønner hva du mener. Mener dog man kan skape en følelse av denne strømmen, av de kontinuerlige tankene som ikke kan unnslippes, selv med litt luft i mellom og et avsnitt eller to pr side. Beckett, som jeg leser nå, gjør det. Woolf gjør det (hun har jeg for øvrig aldri fått taket på). Men denne kompromissløsheten Solstad og Bernhard legger for dagen synes jeg fungerer best i sistnevntes tilfelle, som en formgivning av raseriet. Igjen: Dette er ikke en kompetent uttalelse, år og dag siden jeg leste Solstad.

Krevende stil i hvert fall. Det vil si, den trenger ikke være det, for man kan fint flyte med strømmen uten å ha fått med seg noe, men skal man få utbytte av og forstå nødvendigheten av den insisterende stilen, og la hver enkelt tanke kverne like lenge som i karakterens sinn, så er dette ei språklig hengemyr man kan få overdose av. Men oppturen er jo bra og man vil ha mer.