Bokelskere.no

Der er ofte jeg også. Og da blir underholdningslitteraturen noe jeg slapper av med innimellom litt "tyngre" litteratur.

Personlig mener jeg det er synd at noen KUN leser for underholdningens skyld, - men det er dessverre lite jeg kan gjøre med det...

Dette handler vel om hvor bevisst en er. Er det alltid nødvendig å tenke over hvorfor en leser? Blir enn et bedre menneske av å tenke over alle handlinger en foretar seg til enhver tid? Det er vel nok av annet en skal ta ansvar for i en travel hverdag om en ikke skal vurdere om hver bok en leser er underholdning, utviklende eller berriker deg på en eller annen måte.

Jeg er veldig glad i krim og har lest en del, men ikke på en stund nå. Synes det er befriende og kobler av med det. Kan jo innrømme at jeg sjelden husker noe av den krimmen jeg har lest etter en stund, men det er heller ikke poenget. Er litt usikker på hva som menes med kjærlighetsbøker, men leser vel uansett sjelden noe som faller under den kategorien. Leste ekstremt mye av kioskkjærligheten i tidlig tenår. Det var ofte sterke, staute menn som forførte unge vakre kvinner, mye het elskov og inderlig kjærlighet,hehe. Jeg leste meg nok mett på det da, men forstår at noen trenger dette i hverdagen. Hvor jeg vil med dette er jeg usikker på (?), men jeg mener uansett at enhver skal få lov til å lese på sine egne premisser og at vi ikke alltid behøver å sette spørsmålstegn ved hvorfor ikke alle gjør som "oss".

men jeg mener uansett at enhver skal få lov til å lese på sine egne premisser og at vi ikke alltid behøver å sette spørsmålstegn ved hvorfor ikke alle gjør som "oss".

Det er akkurat dette som er mitt poeng også!

Jeg er ikke spesielt bevisst, og leser stort sett for underholdningens skyld. Ikke skjemmes jeg over det heller - for jeg er iallfall glad i å lese, og er litt lei meg for at det ikke har smittet over på døtrene mine. Krim er stort sett spennende der og da, og de fleste glemmer jeg fort. Jeg glemmer ofte slutten på bøker også, dersom den ikke er spesielt god eller dårlig. Hvor du vi? Tja- si det, men jeg er enig med deg....

Ad å lese for underholdningens skyld:

Det gjør jeg ofte selv også, er en ihuga krimelsker. Og enhver må lese det en selv ønsker, - men jeg mener fortsatt det er synd at mange ikke leser annen litteratur.

Noen enkle eksempler: når man er i et vanskelig parforhold kan det være smart å lese om menneskelige relasjoner for å forstå partneren sin bedre, - eller seg selv. Når man er lærer bør en holde seg oppdatert på faglitteratur både om læring, elevenes reaksjoner, ulike diagnoser osv. Når man har et vanskelig arbeidsmiljø kan det også være greit å vite litt om mellommenneskelige forhold for å se på hva man selv kan gjøre for å bidra osv.

Dette er bare noen av grunnene, jeg har mange flere:-)

Men som sagt, enhver kan lese hva de vil for meg, men personlig mener jeg å ha stor utbytte av å lese ulik faglitteratur eller litteratur som gir mer enn bare underholdning.

Jepp, jeg er en av de som leser for underholdningens skyld, beklager ...
Forøvrig føler jeg ikke at jeg behøver å forsvare mitt valg av litteratur, all den tid jeg underholdes av så mangt, uten at det sier noe som helst om mitt samfunnsengasjement eller kulturelle integritet.

Hva med oss som er slik laga at vi lar oss underholde av det meste - fra Lev Tolstoj og James Joyce til P. G. Wodehouse og Are Kalvø? Det MÅ vel ikke være slik at underholdende = useriøst?

Eg trur ikkje eg klarer å lese kun for underhaldninga si del. Bøker er liksom mykje meir enn rein underhaldning.

For all del - eg blir underhalde av å lese bøker (og dei må ikkje vere "tunge") - og behovet for å bli underhalden er ein av grunnane til at eg ikkje gidder lese så mykje krim, fordi eg opplever dette som ein sjanger som (med nokre unntak) repeterer seg sjølv i stor grad. Men å lese er mykje meir enn bare underhaldning. Å lese er som du seier noko som tilfører meg noko. I kveld har eg sett to episodar MadMed på dvd. Det er underhaldning for meg. Å lese er mykje meir.