Bokelskere.no

Jeg er fornøyd med poesiens utvikling, den er kanskje den eneste av de litterære sjangerene som har overlevd i samme omfang som før, og det ved å gå tilbake til utgangspunktet, så og si. Forskjellen fra hip-hopens lyriske omgivelser og f.eks. Bob Dylan (for å namedroppe en velkjent jævel), er at Bob Dylan hadde store poeter rundt seg, som beat-poetene Allen Ginsberg, William Burroughs, Jack Kerouac... velkjent drill. Jeg ser ikke dagens poetiske motpart, nå lever lyrikken alene av populærmusikken. Som den gjorde i virkelig gamle dager.

Jeg er enig med deg i din observasjon i at det er råtten krim som herkser listetoppene, men slik har det alltid vært. Don Quijote var en reaksjon på en overflod av kleine ridderromaner, Knut Hamsun var nesten ikke synlig på bestselgerlistene i sin tid på grunn av kiosklitteratur som Rudolf Muus skrev. Dette var forresten også krim, eller detektivromaner. Så mye for dagens samfunn gjenspeilet i lister. Jeg tror vi bare venter på en ny T.S Eliot, en kollektiv avventelse, alle bare venter på den neste store dikteren slik jødene venter på Messias.

Jeg støtter opp om Rudyard Kipling, selv om han var ganske m i l i t æ r av seg.

Den velkjente jævelen er en himla vakker poet da (så siden du nevner han kan jeg ikke dy meg fra å poste en av favorittene mine). :)

It's All Over Now, Baby Blue

You must leave now, take what you need, you think will last. But whatever you wish to keep, you better grab it fast. Yonder stands your orphan with his gun, Crying like a fire in the sun. Look out the saints are comin' through And it's all over now, Baby Blue.

The highway is for gamblers, better use your sense. Take what you have gathered from coincidence. The empty-handed painter from your streets Is drawing crazy patterns on your sheets. This sky, too, is folding under you And it's all over now, Baby Blue.

All your seasick sailors, they are rowing home. All your reindeer armies, are all going home. The lover who just walked out your door Has taken all his blankets from the floor. The carpet, too, is moving under you And it's all over now, Baby Blue.

Leave your stepping stones behind, something calls for you. Forget the dead you've left, they will not follow you. The vagabond who's rapping at your door Is standing in the clothes that you once wore. Strike another match, go start anew And it's all over now, Baby Blue.

Et nydelig dikt av Astrid Hjertenæs Andersen:

HESTENE STÅR I REGNET

Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

(Fra samlingen De unge søylene, 1948)

Nei, dette synes jeg ikke var noe til dikt. Det sier ikke meg stort - det blir som å stikke tunga ut av vinduet - det eneste som kommer på den blir regn.

Smak og behag, etc. Jeg hadde igrunnen ikke ventet at du ville synes dette var noe til dikt, når jeg tar i betraktning dine meninger og interesser som er kommet til uttrykk her på Bokelskere.
Forøvrig synes JEG de fem første strofene er utrolig fine og dekkende for å beskrive nærmest ubeskrivelig følelser.

HESTENE STÅR I REGNET

Når mitt sinn er fylt av drømmer, mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,

Hva i all verden er det dette sier deg? Er dette stor diktekunst? Bevare meg vel! Les heller Olaf Bull:

"Begriber du, usle hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg sår i dit sind en uro ind -
en uro som aldri dør.-

Det er noe annet, det!

Dette sier meg at tankene og drømmene ikke alltid er fornuftige, at det finnes mye i tanker og mellom himmel og jord vi (i alle fall jeg) ikke kan forstå, og da er det flott å oppdage at det kanskje fins "tvillingsjeler" der ute.

Og det du siterer av Olaf Bull er flott det også. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg leser gjerne Både Astrid Hjertenæs Andersen og Olaf Bull (og mange andre). For meg er GOD litteratur ikke enten- eller, men både-og.

...og for noen så er vel det å stikke tunga ut av vinduet og la regnet falle på den, en liten del av alt det vakre her i verden :)