Brev 1970-1975 er ei sterk skildring av utviklinga av vennskapet og kjærleiken mellom dei to. Breva er autentiske og det gjer at denne kjærleikshistoria får eit ekte og naturleg preg, som eg aldri har funne i nokon oppdikta roman. Dei to nærmar seg kvarandre, på ein slik vâr og forsiktig måte, og kjenslene som blir uttrykt i breva, blir gradvis sterkare.
Boka er vert å lese, fordi ho fortel denne unike kjærleikshistoria. Og i tillegg til dette, inneheld boka mange svært interessante refleksjonar om arbeidet til dei to kunstnarane, og om uvissa ved å leve eit kunstnarliv. Dei skriv om bøkene dei har lese sidan sist og dei kjem med korte kommentarar til dei siste utspela til Jan Erik Vold og Georg Johannessen i Dagbladet og Vinduet. Dette er med på å gjere boka interessant på eit anna nivå også.
Viser 8 svar.
Denne boka er bare så fin og rørende med sin blanding av hverdagsliv, litterære betraktninger, vennskap og kjærlighet. Jeg har den liggende på nattbordet sånn at jeg når som helst kan lese litt i den. :-)
Å følge historien til Olav H. Hauge og Bodil Cappelen er mer gripende enn enhver roman. For meg som i tillegg har et "nært" forhold til dikteren Hauge så gir også boka et innblikk i hans indre liv som jeg ikke har fått så godt belyst i biografier, ei heller i hans egne dikt.
Da Hauge fikk tro på at Bodil skulle komme til han og hans måte å "skjerme" seg for eventuelle skuffelser var gripende å lese. En mann som ikke helt får seg til å tro at han har møtt kjærligheten og som er redd for å bli skuffet.
Jeg har lånt denne boka på biblioteket, - nå ligger den øverst på kjøpelista!
Jeg håper du har kjøpt Brev 1970-1975 nå, Hilde!
Da jeg begynte å lese, ble jeg først ambivalent, nesten litt irritert... Syntes hun "trengte seg på" han, at hun trengte han mer enn omvendt. Og han svarte, høftlig og til dels formelt (Kjære Bodil Cappelen, Helsing Olav H. Hauge.) Men jeg irettesatte straks meg selv; Hauge hadde avsluttet dette om han hadde ønsket det. Dessuten var tidlig 70-tall en tid da det på bryte normer var normen - det å skrive til en fremmed mann ikke var så spesielt.
Det tok ikke mange sider før jeg ble grepet av forholdet mellom de to. Brevene avspeiler så fint hvordan vennskapet mellom dem vokser fram, for så - gradvis og prøvende - å utvikle seg til kjærlighet. To sårbare, søkende personer på hver sin måte. Gripende vakkert og levende formidlet.
På nettstedet om Hauge er Bodils første brev til Hauge skannet inn. Rørende å se håndskriften, litt slumsete, blekkflekker og overstrykninger! Se her
Hilde S og bai gir en fin beskrivelse av boken. Også jeg har et nært forhold til Hauge, og til andre som omtales, spesielt Rolf Jacobsen. Fint å bli kjent med dem fra nye sider. Interessant å følge bokens samtaler om litteratur og kunst.
Denne hadde jeg på ønskeliste, men så fjernet jeg den. Ser ut til at jeg må gjøre en helomvending. Takk for inspirerende omtale Lillevi.
Hvis du likevel skulle finne plass til flere, denne tror jeg du vil like. (Bare vent, den kommer vel på salg etter hvert :-))
Takk for gode ord, Kirsten.
Fant nettopp ut at jeg ikke har fjernet den fra ønskelisten. Dvs. at ønskelisten min er blitt svært lang, for lang!
Du, jeg ser ikke på ønskelisten min som en reell ønskeliste, mer som en huskeliste. Her fører jeg opp de bøkene jeg har lyst til å se nærmere på. Hvis de viser seg å ikke være i min interesse, fjerner jeg dem bare.
Se på ønskelisten din som en gave, ikke som noe stressende!
Takk! Har mao ikke hele fulle oversikten, men slik er livet! Hehe vet ikke hva som dukker opp rundt neste sving!
Sist sett
