Skal vi se... Jente, 16 og science-fiction.
Du gjør det absolutt IKKE lett for en stakkar!
Jeg mener, hadde du vært mann, så kunne jeg pratet meg ut av det hele med snakk om action, skyting og... enkel Star Wars, egentlig.
Men her må jeg jo nesten gjøre en skikkelig innsats for å komme unna med æren i behold.
Klassikerne er selvfølgelig alltid greie å ha med. Arthur C. Clarke's 2001: A Space Odyssey.
Eller du kan prøve deg på Stanislav Lems Solaris.
Begge er "trygge" sci-fi klassikere. En annen fordel er at du sannsynligvis får tak i dem på norsk på biblioteket.
Problemet er bare at verden har gått videre, og selv om bøkene er BRA, så lider både språk og enkelte av de fantastiske "nyvinningene" av at det er lenge siden 1968.
Personlig er jeg nok sterkere på det som kalles space-opera. Spesielt kjennetegnet ved at de første bøkene er bra, så begynner serie-konseptet å ødelegge fordi... vel, selv i bøkene går tiden, det blir langtekkelig når du føler at "dette kunne ikke skjedd" eller "dette har jeg lest før". Enkelte forfattere MÅ presse ut en bok til fordi det står i kontrakten.
Skulle du kjenne for å forsøke slikt så vil jeg si at:
Mike Shepherds Kris Longknife. Trygg, grei, og fremstår som "ungdomslitteratur" i mine øyne. Prinsesse(!!) Kris Longknife er ikke en vanlig prinsesse der hun sloss med fiender og påståtte venner for å fremme rettferdighet i galaksen. (OK, det er ikke helt så ille som jeg beskriver det her. Absolutt lesbart, men jeg sliter litt med manglende militærtaktikk eller noe sånt.)
David Webers Honor Harrington. Litt mer voksen, litt mer dramatisk og storslagen. Men taper seg litt om du har peiling på europeisk historie, føler jeg. På den annen side er den lang nok til at du kan lese mer enn etpar bøker før du møter "veggen". (Absolutt lesbar, men han lider av "jeg skriver litteratur"-syndromet som rammer mange forfattere, og bøkene blir bare lengre og lengre.
C J Cherryhs Foreigner-serie. Av en eller annen grunn liker jeg denne best. (Og noen vil kanskje påstå at det ikke er så mye "space" i den operaen, men...). Menneskene kommer til en fremmed planet. Som allerede er bebodd. Menneskene blir plassert på en øy, og får styringsrett der. Resten av planeten skal de holde seg borte fra. Det skal være EN person som har kontakt med "de innfødte", ikke mer. Vår helt dukker opp noen hundre(?) år etter at menneskene ankom, og ting begynner å gå galt. Det at menneskene har kommet mye lenger teknologisk enn de innfødte som befinner seg omtrent på menneskelig 1700-1800-tallsnivå, er en bare en liten del av det hele. (Absolutt lesbar, selv om Cherryh tydelig låner endel fra østlig kultur i sin beskrivelse av de innfødte. (Det kan faktisk være en av grunnene til at jeg liker den))
Så håper jeg noen andre har forslag å bidra med som er mer "ren" sci-fi;)
Viser 3 svar.
WoW, her er det mye å sjekke ut! Takk! (biblioteket neste)
Lois McMaster Bujolds Miles Vorkosiganserie er verdt å ta en titt på; http://en.wikipedia.org/wiki/Miles_Vorkosigan
Iain M. Banks sitt Culture univers likeså: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Culture
David Zindell kan også være et interessant bekjentskap, hans Reuquiem for homo sapiens trilogi samt forløperen Neverness er svært fascinerende lesning.
Og er du på biblioteket bør du pelle med deg novellesamlingene fra Bok og Magasinforlaget, her finner du mange forskjellige forfattere. Finner du den ta også med deg Kontakt med Verdensrommet av A. Strugatskij og B. Strugatskij (http://bergenbibliotek.no/litteratur/bilder/SF3.jpg/view)Den inneholder tre lange noveller med dette temaet. Ellers er jo Bing og Bringsværd sine verker også noe å ta med seg :)
Takk! :D :D Blir nok mange bibliotekbesøk på meg denne uken, herlig!