Brannfakkel: Du trenger bare å lese Genanse og verdighet. Solstad i kompakt, fortettet og kondensert form, med en hovedperson som virker å være noe av en gjenganger i hans romaner, selve arketypen av Solstads litterære alter ego. Dette vil dog mange bestride, og jeg koste meg jo litt med Roman 1987 før jeg gikk lei. I det siste har vel også 17. roman vært gjenstand for virak her på bruket. Tror ellers ikke det er noen gjennomgående rød tråd i forfatterskapet dersom man ser bort ifra at Solstad ikke klarer å krabbe utenfor sitt eget skinn (snakker her om perioden etter 70-tallet. Hans tidlige romaner hadde åpenbart en rød tråd). Riktignok kan ingen det, men min ukvalifiserte mening er at mange gjør det bedre enn Solstad.
B.mrk: Burde lest mer av Solstad før jeg uttalte meg.