En velskrevet, men noe subjektiv, litt svart-hvitt og i et par tilfeller selvmotsigende analyse av spillet som ledet frem til murens fall og oppløsningen av østblokken. Skrevet av en journalist er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, og i forfatterens forsvar bør det nevnes at han, i hvert fall i epilogen understreker at dette er hans perspektiv på historien, som en journalist fra Newsweek som mer eller mindre tilfeldig var til stede ved noen av de viktigste hendelsene i denne perioden.
Boken er vankselig å legge fra seg, og selv om det meste av det som står der nå er informasjon som er allment kjent er det allikevel på tide for mange av de av oss som faktisk husker murens, østblokken og sovjetimperiets fall å ta et skritt tilbake å revurdere inntrykenne vi fikk den gangen. I så måte fyller boken langt på vei denne funksjonen, litt mer usikker er jeg om jeg ville anbefale den som en innføring for de som er yngre og ikke husker denne tiden.
Det mest irriterende med boken er den stadige innblandingen av George W. Bush og forfatterens forsøk på å skape en linje mellom østblokkens fall og invasjonen av Irak, en noe forenklet og litt vel spekulativ historietolkning. Forfatteren berømmer forøvrig både Reagan og George H.W. Bush for deres bidrag, og har etter alt å dømme rett i at Bush junior brøt med sitt forbilde, Reagan, ved å invadere Irak, og vi vet jo at Bush senior ikke gjorde det, men det hele smaker litt for mye av en tidstypisk "not-being-Bush"-holdning som jeg ikke skjønner hører hjemme i denne boken.
Ellers vekker boken mye ettertanke, i hvert fall hos meg som husker hendelsene, spesielt med tanke på media som foret oss med mengder av reportasjer fulle av føleri, spekulasjoner og lite fakta.
Sist sett
