Ja, det er den blinde toleransen og likegyldigheten jeg frykter mest av alt med individualismen, for vel er den nok fredelig, kanskje vil en verden av mennesker som først og fremst og mer enn noe annet tenker på seg selv som individer, være den mest fredelige verden vi har sett, men gud bedre for en kjedelig verden det vil bli. For å si det med Robert Frost så ser jeg heller verden gå til grunne på grunn av flammer enn av kulde. Dette ble litt på siden, men er likevel beslektet med det hele. Jeg tror kanskje kunst er avhengig av forestillingen om et fellesskap og om en menneskehet.
Noen av mine favorittfilmer er nesten for rene bildemontasjer å regne, dikt i celluloidform, og favorittforfatterne opphøyer det banale til det eneste av virkelig stor verdi. Helt enig i at form skaper innhold.
Hva Nietzsche angår er jeg også saktens enig. (Er fortrolig med at det ser dumt ut når jeg skriver sånt som "gud døde", som om det var en faktisk hendelse, men det er med glimt i øyet, jeg er kjent med betydningen, hehe.)
Akk, vi kunne i grunn ikke vært stort mer enige. Så kjedelig.
Svært flott bruk av myten som er opphav til brukernavnet mitt og!
(Og her kritiserte jeg akkurat forumet for å være en koseklubb. Jaja, er langt mellom mine virtuelle skulderklapp.)
Viser 1 svar.
Blind toleranse og likegyldigheit er farleg, trur eg. Alle har rett til å ha si subjektive oppleving av kva som er estetisk. Men vi må passe oss for å ende opp i ei tenking kor det å akseptere at alle har ei subjektiv oppleving blir eit hinder for meiningsutveksling. Då vil vi ikkje kunne berike kvarandre med synspunkt og vi vil heller ikkje ha eit samspill kor vi utvikler kvarandre.