Susan Nathan er britisk jøde; hun tilbragte flere av barndomsårene i sin fars fødeland Sør-Afrika. Faren igjen var sønn av jødiske emigranter fra Litauen. Da hun var i femtiårene emigrerte Susan Nathan til Israel, der hun bosatte seg i Tel Aviv. Den første tiden som ny israelsk statsborger var hun euforisk over å ha realisert sin sionistiske drøm. Så oppdaget hun at det også fantes arabere med israelsk statsborgerskap, og at de ikke hadde de samme borgerrettighetene som hun selv hadde som jøde. Hun begynte å gå i dybden, og satte seg inn i såvel det israelske rettslige systemet som levevilkårene til arabere i såvel de okkuperte områdene som i selve Israel. Hun kom til at hennes sionisme var bygget på sviktende grunnlag, og bestemte seg for å flytte til den arabiske byen Tamra i det nordlige Israel for både å markere, undersøke og utfordre forskjellsbehandlingen av arabiske og jødiske israelere.
Boken "Ett annat Israel. Min resa över den judisk-arabiska gränsen" er Susan Nathans inngående beskrivelse av hvordan det israelske samfunnet diskriminerer den opprinnelige, palestinske befolkningen i det nåværende Israel (og i de områdene som Israel i dag okkuperer). Jeg har tidligere lest endel dokumentarbøker om Israel og de okkuperte områdene, men selv om flere av dem har gitt meg verdifull informasjon, er dette den første boken jeg har lest som har beskrevet hvordan selve det israelske rettssystemet er bygget opp for å gi jødiske innbyggere rettigheter som arabiske innbyggere er avskåret fra.
Før jeg går videre i omtalen, føler jeg det riktig å fortelle at jeg for min del aldri har vært spesielt interessert i Midtøsten-konflikten (forstått som "Israel/Palestina-konflikten"). Jeg har ment at som alminnelig samfunnsinteressert har det vært nødvendig for meg å sette meg litt inn i hva som foregår "der nede", så jeg har fulgt med på nyhetene, og har i tillegg lest noen bøker om konflikten, men ikke studert temaet inngående. Jeg har interessert meg for jødisk historie i Europa og for jødeforfølgelsene i vår verdensdel, som følge av at jeg generelt er svært interessert i europeisk historie og kultur. Men Midtøsten har vært heller fjernt for meg. Jeg har vært skeptisk til Israels politikk overfor araberne, men har langt på vei tenkt at "jaja - de (les: de israelske myndighetene) definerer situasjonen som en krigssituasjon, de oppfatter seg som å være under angrep - det er beklagelig, men med dét utgangspunktet er det ikke så merkelig at de også begår overgrep. Ille, men jeg skjønner sammenhengen." Susan Nathans bok har endret mitt forenklede syn på dette: jeg ante for eksempel ikke hvor intrikat lover og regler er formulert slik at resultatet er at arabere er avskåret fra å søke utdannelse, jobb, bolig på samme vilkår som jøder med "samme" statsborgerskap. Eller i hvilken grad "systemet" er lagt opp for å fortie at det bodde arabere og fantes arabiske byer i utallige områder der det i dag er jødiske boligområder, grønne parker, o.s.v.
Jeg vil ikke nøle med å anbefale denne boken til andre. Jeg har faktisk kjent til boken i over et år, men i bokhandelen i Oslo fantes kun den svenske oversettelsen, ikke den engelske originalen. Og jeg syntes lenge at det var for "dumt" å lese en oversettelse, når jeg ville kunne lese originalteksten uten problemer. Men jeg fikk aldri rotet meg til å skaffe originalen (The Other Side of Israel: My Journey Across the Jewish/Arab Divide). Og så kjøpte jeg den svenske likevel for et par uker siden.
Viser 5 svar.
Dette høres ut som en interessant bok, har notert meg den.
Forøvrig støtter jeg deg fullt ut i å ikke trekke inn "Med Israel for fred" (www.miff.no)i denne debatten.
Å - ja, der kan du se; jeg visste ikke hva "miff" stod for en gang, jeg. Har sett dem omtalt under fullt navn på spalteplass, altså - men forkortelsen sa meg ikkeno'.
Boken tror jeg du vil finne det verdt å bruke tid på, i alle fall, Lillevi!
Jeg vil anbefale deg å overføre dette innlegget eller skrive noe lignende på debattforumet til www.miff.no . Der er det folk som har greie på Israel.
Jeg takker - men det kommer jeg ikke til å gjøre, jeg vil være her, på bokelskere.no, og diskutere bøkene mine her - jeg kjenner ikke miff.no, men det er ikke "folk som har greie på Israel" jeg ville nå med denne omtalen, men folk som meg, som leser for å bli klokere, og som ikke har engasjert seg på et nettforum av interesse for ett tema. Og - for å være helt ærlig: jeg er rett og slett redd for å bli dratt inn i/starte en opphetet debatt som utarter til verbal slåsskamp, ikke til saklig debatt. Som sagt kjenner jeg ikke miff.no, så dette er ikke myntet på det forumet - bare på at jeg har sett nok av ondsinnede, retthaverske og lite konstruktive ordvekslinger på fjernsyn og i aviser, til at jeg ikke føler meg fristet til å stikke hodet frem i et annet forum.
Den har jeg lyst til å lese. Vet at ikke alt er svart - hvitt i Israel/Palestina konflikten, men det er litt vel mye David vs Goliat.