Et essey med utgangspunkt i Goethes diktning. I etterordet sier forfatteren at man ikke kan se Goethes diktning uavhengig av hans biografi, hans liv. Så er det nettopp det forfatteren gjør, spør du meg. Å underslå Goethes teosofiske og humanistiske idealer, eller å forminske dem, slik jeg mener Øhrgaard gjør, gjør at sentrale livsanskuelser i Goethes liv mangler eller feiltolkes.
Terningkast 3, men en god gjennomgang av både Wilhelm Meister og Faust verkene.
Sist sett
