Bokelskere.no

Jeg kommer med noen nye forslag til lista di, jeg.. Førstemann ut er Tommy Kristoffersen fra Surèns Dråper i havet. Tommy lever på sida av samfunnet. Han blir ikke forstått av andre, samtidig forstår han ikke menneskene rundt seg, heller. Les denne diskusjonstråden om du er i tvil.

I tillegg vil jeg nevne Bjørn Hansen fra 17.roman og Professor Andersen fra Professor Andersens natt, begge bøkene forfattet av Dag Solstad. Solstads karakterer er absolutt outsidere som står utenfor, mens de betrakter den underlige verdenen som utspiller seg foran dem...

Jeg stoler på dine nominasjoner, men likevel, problemet med en liste som denne er at det knapt finnes en romankarakter som ikke er outsider på et eller annet vis, som ikke føler ensomhet, for hvorfor ellers skal denne personens liv være verdt å fortelle, av noen videre interesse, og er ikke leseren selv et ensomt individ, eller vi kan i det minste si, uten å risikere å fare med usannhet, at det å lese er en ensom handling? Og hva mer, en romankarakter som ikke sier noe om sine omgivelser, direkte eller indirekte, hva er en slik verdt? Såvidt jeg forstår er alle protagonistene hos Solstad outsidere, men er Bjørn Hansen og Professor Andersen blant den "riktige" sorten?

Outsiderskikkelsen jeg her søker er den som tæres opp både utvending og innvending, og som tæres opp i overmål, som i Sult og Opptegnelser fra et kjellerdyp. Jeg vet ikke om alle som er representert her havner i denne kategorien (da jeg ikke har lest alle), men det er ihvertfall dét jeg sikter etter, for ikke å gjøre listen alt for vidtspennende.

Jeg skjønner at du må være en smule restriktiv når det gjelder denne lista! Samtidig vil jeg hevde at mine forslag har like mye der å gjøre som f.eks Doppler og Holden Caulfield ;) Alle de tre (Kristoffersen, Hansen og Andersen) tæres opp innvendig, samtidig som korthuset de så møysommelig har stablet opp kommer ramlende ned over hodene deres. Men; det er din liste og du har din fulle rett til å være diktator ;)

Jeg kom tilfeldigvis over denne diskusjonen nå, meget interessant, og jeg sitter og smiler for meg selv av to grunner: Den ene er at jeg skrev hovedoppgave om outsideren, og jeg satt da og valgte ut fem hovedpersoner jeg ville ta for meg - helt uten å diskutere det med noen, slik jeg ser jeg kunne ha gjort hvis ikke Internettet ennå var i sin spede barndom den gangen. Den andre grunnen er at jeg kjenner begge dere som diskuterer her, min stjerneelev fra noen år tilbake Eirik, og min kjære bokelskende hybelnabo Anja. Norge er jammen et lite land, og om vi alle bare er ett ledd fra å kjenne hverandre, er jeg the missing link mellom dere to.