Bokelskere.no

Mark Haddon skrev den supersjarmerende The Curious Incident of the Dog in the Night-Time som jeg leste sist sommer. En gang i januar så jeg A Spot of Bother på biblioteket og tenkte at jeg ikke kunne låne flere bøker nå, så jeg gikk derfra uten den. Følgelig ble jeg gående og lure på om jeg ved å ikke låne den kom til å gå glipp av en minst like "søt og morsom og underholdende og litt trist og veldig lærik bok" (for å sitere meg selv) og måtte derfor gå tilbake dagen etter for å låne den. Nå har jeg lest den og jeg kunne ha spart meg bryet. Allerede inn i to-tre kapitler aner jeg hvor håpløst dårlig denne boka kommer til å bli, men jeg fortsetter likevel, rett og slett fordi jeg ikke vil tro at en som har skrevet The Curious Incident of the Dog in the Night-Time kan skrive noe som er så dårlig som de to-tre kapitlene jeg har lest. Så jeg fortsetter i den tro at boka sikkert kommer til å ta seg opp. Men det skjer ikke. Og jeg leser litt til og enda mer og begynner å tenke at dette er faen meg noe makkverk. Og når jeg tror at den ikke kan bli verre, så blir den verre. Klisjéene kommer etter hverandre som perler på en snor, og når jeg er to tredjedeler inn i boka er det virkelig vanskelig å fortsette. For det er så jævlig kjedelig. Jeg merker at jeg heller har lyst til å se på tv enn å lese videre. Så kjedelig er det. Ja. jeg vil heller nedlate meg til å se på Paradise Hotel enn å lese ferdig denne boka. Men jeg gjør det likevel, og nå har jeg allerede glemt slutten på denne "a spot of bother"-boka (haha, jeg er VG), og jeg har alltid hatt en regel om å fullføre alle bøkene jeg begynner på, uansett hvor kjipe de er, og vet dere hva? DEN REGELEN ER DET SLUTT PÅ NÅ!

Jeg har lest begge bøkene av Haddon, og selv om disse to var høyst forskjellige, elsket jeg dem begge to! Jeg humret og lo meg gjennom "A spot of bother" etter hvert som forviklingene tiltok. Kanskje denne boka faller best i smak hos oss som er litt eldre?

Hva mener du med at den kanskje faller best i smak hos eldre? Jeg skjønner ikke at alder skal ha noe å si. Jeg tviler på at jeg hadde likt den bedre om verken ti år eller tyve år. Og hvis du mener at jeg kanskje er for ung til å sette pris på "voksne" bøker, så stemmer ikke det heller. 'The Curious Incident with the Dog in the Night-Time' er mer unntaket enn regelen.

Jeg har ikke konkludert med noe som helst, jeg. ;-) Jeg bare stiller spørsmål om det kan være slik. ;-) Nå er det en stund siden jeg leste "A spot of bother", men jeg husker at den handlet om en litt eldre mann som tror han er alvorlig syk, og som tar sitt levde liv opp til revisjon og havner i en eksistensiell krise. Derfor tenkte jeg at dette som tema kanskje kan tenkes å engasjere mer når man nærmer seg dette stadiet i livet selv ... Men det er mulig at jeg er helt på viddene ... ? ;-)

Neida, jeg bare spør hva du mente. (Eller, jeg hoppet kanskje litt fort på egne konklusjoner om hva du kanskje mente. Det var nok litt teit av meg.) ;)

Ja, den handler om en gammel mann, men jeg har da lest f.eks. 'Thomas F's siste nedtegnelser til allmenheten' av Kjell Askildsen, som også handler om en gammel mann som har det kjipt, og den likte jeg særdeles godt. Jeg kan godt relatere meg til livskriser som jeg selv ikke har opplevd. Poenget er jo måten forfatteren skriver på, om han/hun klarer å skrive om slike temaer og få meg interessert i noe som i virkelighetens verden absolutt ikke angår meg (eller, jo kanskje, for selv om jeg ikke er en 60 år gammel mann selv, så kjenner jeg jo flere). Og om han/hun skriver slik at jeg føler disse menneskene er ekte, noe jeg ikke følte i 'A Spot of Bother'. Jeg synes de var ganske stereoptype alle sammen. George, kona hans, dattera hans, sønnen hans, Ray, konas elsker, ja, tilogmed ungen synes jeg var stereotyp. Men som Ann Helen Haugen sier under her, så er kanskje 'A Spot of Bother' nettopp en parodi på den stereotype familien, men i så fall syntes jeg ikke den var noe morsom.

Vi var sikkert litt for kjappe i avtrekkeren begge to ... ;-)

Humoren i denne boka traff i alle fall noe i meg. Jeg husker at jeg tenkte at personene var noe karikerte. Sikkert en fantastisk bok å lage en god film på, for det var mange helskrudde episoder i boka.

Interessant med to så forskjellige oppfattelser av boka. Jeg har samme opplevelse som deg, elsket "The curious incident....", men ble aldri ferdig med "A spot of bother". Men i motsetning til deg, har jeg aldri hatt skrupler med å avslutte en bok hvis den ikke fenger, så jeg ga meg før jeg kom halvveis ;-)

Du store verden - jeg har ikke lest noen av disse to, men det fikk jeg lyst til nå!

Så bra! Da vil jeg anbefale å starte med "The curious incident...". Jeg leste den på norsk; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" og synes oversettelsen fungerte helt fint.

Jeg blir nesten trist når jeg leser innlegget ditt. Jeg elsket boken! Full av den gode, britiske humoren, full av parodier på den britiske familien. Den var sjarmerende, morsom og umulig å legge fra seg. En av mine favoritter. Følgende skrev jeg om boken etter å ha lest den:

"...dette er med andre ord et familiedrama, og boken er full av klisjeer. Det høres kanskje ikke ut som et godt utgangspunkt for en perle av en bok, men Haddons språk og skrivestil er hysterisk morsom, og alt dramaet og alle klisjeene gjør boken til det den er: en genial karikatur av den engelske familien. Den har masse britisk sjarm, og man blir glad i karakterene, til tross for alt det merkelige de finner på. George er min favoritt, hans mentale ustabilitet er både høyst underholdende, og samtidig ganske trist."