Johan Borgen skrev denne boka i 1943. Han var nettopp løslatt fra Grini, men var redd for å bli arrestert på nytt. Mellom kl. 22 og midnatt skjedde de fleste arrestasjoner, og da satt JB i kjellerstua og lyttet, klar til å rømme ut bakdøra. Og så fordrev han tida med å skrive disse humoristiske historiene om en litt uvanlig kunstnerfamilie med mor, far og tre døtre.
Fortellerstemmen er lagt til den mellomste datteren, og historiene er sett gjennom et barns øyne. Hun forteller hesblesende og litt hulter til bulter, med lange og innfløkte setninger som nesten snubler. Det blir både vittig og ironisk! Og av en eller annen grunn ser jeg for meg JB selv som denne pussige forfatteren som er far i huset...
Yngvar Ustvedt har skrevet dette om boka:
"Fabelaktig skrivekunst... maken til sprudlende humor, underfundig ironi og vitalt fossende overskudd skal en lete lenge etter, selv i Johan Borgens eget forfatterskap. Boka virker som den er skrevet i en eneste strømmende inspirasjon, man synes formelig man hører forfatteren knegge i bakgrunnen... først og fremst er denne lille boka morsom, ofte ustyrlig morsom... Dette er ikke noe mindre enn fabelaktig skrivekunst, og det er ikke egnet til å forundre at boka i Danmark er blitt kalt en av de morsomste som er kommet."
Boka ble utgitt i 1945 under pseudonymet Mumle Gåsegg.
Sist sett
