Der fikk du sagt det. Denne boka mangler det historiske perspektivet som gir Stalins kyr og Utrenskning en ekstra dimensjon. De to vil bli stående. Likevel synes jeg ikke denne er noe dårligere. Hun er nådeløs og ujålete - og jeg gleder meg til hun utgir flere bøker!
Viser 2 svar.
Ja, gleder meg også til mer fra Oksanen. Ble ikke like "tatt" av Baby Jane som de to andre. Tror nettopp den historiske dimensjonen i Stalins kyr og Utrenskning bidro til at de ga meg så mye mer. Utrenskning synes jeg dessuten hadde et helt unikt driv i fortellingen som manglet litt i Baby Jane. Jeg liker jo veldig godt bøker som på ulike måter tar opp psykologiske aspekt i relasjoner mellom mennesker, noe hun gjøre i alle bøkene, men når hun evner å beskrive de personlige relasjoner og erfaringer så godt knyttet til spesielle samfunnsmessige og historiske rammer, som i Stalins kyr og Utrenskning, følte jeg meg rett og slett opplyst og litt klokere når jeg hadde lest dem. De ga meg også mye å tenke på med hensyn til hva en gjør eller kan komme til å gjøre, eller ikke gjøre, i gitte situasjoner. Her opplevde jeg ikke at Baby Jane hadde like stor apell. Men for all del, Baby Jane er også en god bok.
Jeg likte Baby Jane kjempe godt. Karakteren til hovedpersonens kjæreste opptok meg siden forsvarsmekanismene hennes holdt folk på avstand ved å være dominerende, verdensvant og ofte sarkastisk. Den uroen og håpløsheten til hovedpersonen som ble beskrevet gjennom hennes desperate forsøk på å hjelpe kjæresten ut av angstens klør var veldig troverdig synes jeg. Også det grunnleggende behovet for å føle at hun var til nytte for kjøresten. Apropo omslaget synes jeg det passet perfekt til bokas alarmerende innhold. Minnet meg om omslaget til Bivirkninger av Elin Brodin som også er en sterk bok.