Bokelskere.no

Denne har alt som gjør ei bok god: Død, råttenskap, ville hester, rebeller, sinte blikk, rasende elv. Dette er ei sånn bok folk vil bruke det håpløse adjektivet "gammeltestamentlig" om, fordi de har hørt det brukt om Cormac McCarthys bøker, som bærer et slektskap til denne både hva språk og verdensanskuelse angår, og kanskje fordi boka føles så "betydelig", så voldsom, til tross for sin korte lengde.

Fortellerformen kan nok oppleves som kronglete og forvirrende i begynnelsen, her veksles det nemlig mellom noe sånt som ti til tjue fortellerstemmer, men både karakter- og situasjonsskildringer tjener på de ulike og distinktive blikkene. Da tittelens jeg-person slipper til og effektivt dissekerer sitt liv på få sider så har den antagelig allerede krøpet inn under huden på deg, om ikke annet så gjør den det da. Og nådeløse naturkrefter i et nådeløst univers til tross, til syvende og sist er det kanskje rasjonaliteten som er den virkelig destruktive energien her, mens de følelsesstyrte; gærningene og rebellene og de beint ut gode, må bukke under, deres renhet ute av stand til å holde følge med et samfunn i voldsom endring.

Faulkner var en stor forfatter! Jeg har også hatt følelsen av "Faulknerism" av og til i McCarthys bøker - men til forskjell fra det jeg hittil har lest av sistnevnte, har Faulkner også humor. Har du lest Snopes-trilogien? Dystert så det holder, men med elleville episoder iblant!

Ja, den heter Dødens dager.

Denne har alt som gjør ei bok god: Død, råttenskap, ville hester, rebeller, sinte blikk, rasende elv

Ikke for å være så veldig kategorisk, men har en følelse at dette er mer av en mannebok enn for de litt mykere av oss;) Hester, ja, mulig det er noe for unge jenter, men ser jo at dette minner om en tittel på en bok jeg ikke skal lese, som også er en sånn bok, tror jeg "Ut å stjæle hester" Ikke at det nødvendigvis er verken død, eller råttenskap i den boken. Død, råttenskap, rasende elv,hehe. Hallo! Ikke for meg, men ser at det er noe macho over det hele. Når jeg tenker etter er det vel ikke akkurat "kosebøker" du vanligvis promoterer. Lykke til med råttenskapen! Husk det finnes hyggeligere ting å lese også:)

Hehe. Noen ville kanskje også kalt Valerie Solanas' ekstremfeministiske pamflett The SCUM Manifesto for macho, men det er ikke dèt jeg legger i uttrykket. De grunnleggende emosjonene er vi i besittelse av alle sammen, og de bøkene jeg tenker på som machobøker ignorerer simpelthen flere av disse (og "kosebøker" er i så måte ikke noe bedre. Ut og stjæle hester er for øvrig litt kosete). Råttenskap på trykk gir meg en pustepause i hverdagen, fra løgner og hykleri. Kos er noe man forhåpentligvis får av mora si i noen år, deretter er det på med rustningen!

Ser den,hehe. Mange kvinner liker visstnok også råttenskap. Jeg er jo, som bekjent tidligere, en pyse. Må kvinne meg opp hver gang jeg skal i gang med noe som likner død og tortur. Har visst noe tøft i vente når jeg skal i gang med "Veien" (The road) av Cormac McCarthy. Gruer meg allerede;) Husker det var "Terningmannen" som brakte oss sammen første gang, og det ser ut som om det er de bøkene som jeg betrakter som litt sære og skumle, er de samme du verdsetter høyt,hehe. Jeg lever fortsatt i håpet om at vi alle er grunnleggende gode og ikke det motsatte;) Kos kan en få av både kjærester og barn, evt et kjæledyr, ikke bare forbeholdt mor...

Oh yes, denne vet jeg at jeg skal lese før jeg dør.

Hehe, ja, jeg vil tro denne kan falle i smak, herr Nagel.