Bokelskere.no

Jovisst, men de fleste ser det som "kritikk" når de får det, og som "konstruktiv kritikk" når de gir det.

Her må jeg bare få lov til å blande meg inn i diskusjonen angående "konstruktiv kritikk". Jeg har selv nylig gitt ut boka "Tvillinger" og - ok - har fått mange lovord, men også det jeg vil kalle konstruktiv kritikk, hvor leseren faktisk tok seg bryet med å fortelle meg i detalj hvilke passasjer han likte og ikke likte - og ikke minst hvorfor han ikke likte dem. Enormt nyttig for meg som skriver, og jeg ble meget glad for kritikken. Det morsomme var at de passasjene han likte minst var dem jeg var mest usikker på om jeg skulle ta med da jeg skrev boka! Så for meg var den konstruktive kritikken svært verdigfull!

God, konstruktiv kritikk er alltid verdifull. Men mange mottagere ser det ikke slik, de er for usikker på seg selv til å innrømme at ting kan gjøres bedre, og "forsvarer" seg ved den minste negative tilbakemelding. Jeg må tenke på min første pianotime med en profesjonell lærerinne. Etter å ha lært meg selv å spille piano i mange, mange år, bestemte jeg meg endelig for å få en som kunne vise meg nye triks. Først ville hun vite hva jeg kunne. Jeg satte meg til klaveret og spilte en etude av Chopin. Vel ferdig, snudde jeg meg til dama og sa: Det var vel bra, var det ikke? Joda, sa hun, veldig bra. Og når du lærer å treffe de riktige tangentene skal det bli enda bedre! Hun slo ned på meg som en hønsehauk ved den minste feil, og jeg lærte utrolig mye på 6 leksjoner. Men så tok jobben meg til Paris, og det var slutten på moroa. Men uten hennes stadige kritikk hadde jeg ikke lært mye, det er sikkert og visst.

Jeg skjønte ikke hva du mente første gang, jeg heller - men når du utdyper, ser jeg jo at du har helt rett... ;-)