Er nå ca. halvveis i denne. Det som slår meg er hvordan en aldeles gjennmsnittlig overklassedame kan få så stor oppmerksomhet og kan sette dagsorden for oppdragelsesdiskusjonen i lille Norge. Dette er ikke stor litteratur, men mye oppramsing og selvskryt. Men jeg skjønner jo hvorfor hun gjør det; hun er andregenerasjonsinnvandrer og bare MÅ gjøre det topp, slik forventningene er til henne. Men det er lite reflektert å generalisere sine egne erfasringer over på "alle" kinesere - se på hvem som faktisk greide å komme seg til USA, så er det ikke akkurat sinkene. Foreløpig bare en bok jeg er programforpliktet til å komme meg gjennom.
Sist sett
