Bokelskere.no

Poenget mitt med å trekke inn forfattarforeninga var eigentleg bare å presisere at det er ikkje slik at alle som har gitt ut ei bok, blir sett på som forfattar i ein kvar samanheng. Og du har heilt rett i at mange forfattarar ikkje kan leve av boksal, fordi marknaden her er svært liten.

Eg meinte bare å seie at det er forskjell på ulike måtar å bruke omgrepet forfattar på, noko du også er inne på i din kommentar. Både Maria Amelie og Ari Behn er veldig gode eksempler på at det er lite som skal til for å bli kalt forfattar. Likevel - det er forskjell på om ein seier "Maria Amelie er forfattar til boka Ulovlig norsk" og på å seie at "Yrket til Maria Amelie er å vere forfattar på heiltid".

Som innlegget ditt også tydeleggjer, er forfattaromgrepet svært kontekstavhengig. Og spørsmålet om kva samanheng omgrepet blir brukt, meiner eg er relevant i ein diskusjon kor det blir hevda at det er alt for lett å kalle seg forfattar.

Vi er langt på vei enige. Og som en oppsummering kan vi kanskje si at det er lettere å formelt kunne kalle seg forfatter enn å bli anerkjent som en? Det siste krever en tyngde og substans som sjelden kan baseres på bare én bok.

En annen ting er skillet mellom forfattere av fiksjon og sakprosa. Noen kultursnobber vil nok si at Cecilie Løveid er forfatter, mens Thomas Hylland Eriksen er en sosialantropolog som skriver bøker. Det synes jeg er problematisk: Thomas har nok både skrevet og solgt flere bøker. Da bør det ikke være avgjørende om han har diktet mindre...

Jeg bare nevner dette som et eksempel på at forfattere også kan være svært mye annet enn akkurat det. :-)

Det er veldig godt oppsummert!

Og eg er gjerne med på å slå eit slag for at sakprosaforfattarar skal kunne kalle seg forfattarar. Det er dei jo absolutt. Og det kan jo også stå som eit apropos til den diskusjonsgreina som spring ut litt lenger oppe i tråden. Eg trur ikkje skjønnlitteraturen har rett til å kjenne seg truga av sakprosaen, som nokon har antyda over. Det er to svært ulike, men like fullt viktige sjangrar og vi treng forfattarar som skriv begge sjangrane. Sakprosaen og den kunstneriske diktinga har begge sin plass.