Mener å huske et temmelig forløsende dobesøk i Agnar Mykles Rubicon, Celines Reisen til Nattens Ende byr vel også på en kortfattet skildring eller to. Men klart, dette er en øvelse som i moderne samfunn gjøres i lukkede og aller helst også lydtette rom, og inngår i samfunnspakten som et fenomen man ikke snakker om. Den borger heller ikke for stort drama, så man kan forstå at den også i litteraturens verden forbigås i stillhet.
Sist sett
