Jo Nesbø sa i eit intervju at han sendte inn det første manuset til forlaget under pseudonym, fordi han ikkje ville få boka utgitt fordi han var "kjent". Då han kom til forlaget, hadde dei aldri høyrd om verken han eller DeDerre. Og han kan jo faktisk skrive.
Men når det gjeld fotballspelarar og kokkar og liknande som gir ut bøker, er vel desse ofte i ein annan sjanger enn romanar. At Lars Monsen gir ut bøker om villmarksliv, ser eg ikkje akkurat som ein trugsel for skjønnlitteraturen. Dei bøkene sel til andre grupper og er i andre sjangrar.
Viser 2 svar.
Ja det har du rett i Bjørg. Men det er vel det at disse bøkene tar så stor plass, i bokhandelen blant annet. De får æresplasser med masse gratisreklame. Men langt der inne blant alle de andre bøkene, finnes skjulte skatter. La oss finne dem også. Det er nok lettere å gi bort en bok i gave som coveret fenger på. Et kjent fjes. Ikke så lett med disse såkalt tunge innen skjønnlitteratur. Heldigvis finner jeg mange av dem her, med gode omtaler.
Eg er heilt einig med deg i at det er eit svært skeivt forhold mellom gode lesaropplevingar og bøker som får stor eksponering i bokhandlarane. Og det synest eg er veldig synd. (Og med det same kan eg jo nevne den grenselause irritasjonen eg kjenner, over at bokhandlarar er i ferd med å bli tekopp- og interiørbutikkar, som eg har blogga om herog her ). Eg skulle ønske det var fleire delikatessebokhandlarar, slike små bokhandlarar kor dei bare har gode bøker. Likevel trur eg at det er stor forskjell på målgruppa til bøker skrive av kjendisar om det dei er kjende for og skjønnlitterære bøker.
Sist sett
