Hva romaner angår, så er det vel greit nok, men alle hordene av "bøker for folk som ikke leser bøker", en slags bildebøker for voksne, lurer jeg på om det er for mange av. Sammen med dem er alle kokebøkene folk kjøper i stedet for å faktisk lage mat.
Viser 7 svar.
Ja men skrive bøker for bare å selge, få navnet sitt enda mer frem.! Er det ok? Tenker da på alle kjendisene " som plutselig blir kjente forfattere. Mange bra av disse, Jo Nesbø er jo et eksempel på dette men alikevel!!!! Flott å realisere seg men hvorfor er sangstjerner, fotballspillere, kokker, fotomodeller, osv osv , også så gode at de også må skrive bøker. ?
Jo Nesbø sa i eit intervju at han sendte inn det første manuset til forlaget under pseudonym, fordi han ikkje ville få boka utgitt fordi han var "kjent". Då han kom til forlaget, hadde dei aldri høyrd om verken han eller DeDerre. Og han kan jo faktisk skrive.
Men når det gjeld fotballspelarar og kokkar og liknande som gir ut bøker, er vel desse ofte i ein annan sjanger enn romanar. At Lars Monsen gir ut bøker om villmarksliv, ser eg ikkje akkurat som ein trugsel for skjønnlitteraturen. Dei bøkene sel til andre grupper og er i andre sjangrar.
Ja det har du rett i Bjørg. Men det er vel det at disse bøkene tar så stor plass, i bokhandelen blant annet. De får æresplasser med masse gratisreklame. Men langt der inne blant alle de andre bøkene, finnes skjulte skatter. La oss finne dem også. Det er nok lettere å gi bort en bok i gave som coveret fenger på. Et kjent fjes. Ikke så lett med disse såkalt tunge innen skjønnlitteratur. Heldigvis finner jeg mange av dem her, med gode omtaler.
Eg er heilt einig med deg i at det er eit svært skeivt forhold mellom gode lesaropplevingar og bøker som får stor eksponering i bokhandlarane. Og det synest eg er veldig synd. (Og med det same kan eg jo nevne den grenselause irritasjonen eg kjenner, over at bokhandlarar er i ferd med å bli tekopp- og interiørbutikkar, som eg har blogga om herog her ). Eg skulle ønske det var fleire delikatessebokhandlarar, slike små bokhandlarar kor dei bare har gode bøker. Likevel trur eg at det er stor forskjell på målgruppa til bøker skrive av kjendisar om det dei er kjende for og skjønnlitterære bøker.
Når du skriv "billedbøker for voksne", tenker du då på kunstbøker og liknande? Dei er kanskje ikkje litteratur, i den forstand, men eg meiner absolutt at dei er flotte å bla i og svært inspirerande, i alle fall om ein er glad i fotokunst og anna kunst. Men det å bla i ei kunstbok er noko heilt anna enn å lese ein roman. For meg blir det å samanlikne desse to, som å samanlikne å lese bok med å sjå på tv - det er ikkje det same.
Nei, ikke kunstbøker, nei og nei, de har sin berettigelse. Men det finnes hauger av bøker med masse fotografier og lite tekst om å drikke te eller ti måter å gjøre avspenning mot hodepine eller grunnprinsipper ved feng shui. Det står ikke mer på hver side enn i en bildebok for barn, og så er det tykt, glanset papir.
Eg kan godt like å bla i ei bok med vakre fotografier av te-koppar. Eg opplever fotokunst som kunst, og ser ikkje heilt problemet med at det blir solgt.
Det er litt som det som blir sagt om sakprosa under - det er forskjell på sakprosa-bøker, fotokunstbøker og skjønnlitteratur. Det eine treng ikkje utelukke det andre.