Bokelskere.no

Jeg ble helt opprømt da coveret på denne (som forøvrig er et herlig digg cover å se på) poppet opp her på bokelskere.no og jeg tenkte Hva? Har det kommet en Sofi Oksanen-bok uten at jeg har hørt om det!? Noe jeg fant ut etterhvert skyldtes at den ikke er ny, den ble skrevet før den hyllede Utrenskning som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for -over Knausgård-, men at den ikke ble utgitt på norsk før i år. Hadde jeg fulgt litt bedre med i andre medier enn norske, hadde jeg kanskje fått med meg at den ble oversatt til svensk for en lengre stund siden, og følgelig også lest den for lenge siden. Anyways. Tittelen refererer til filmen What Ever Happened to Baby Jane? fra 1962, noe man skjønner godt når man kommer lengre inn i boka og også inn i angsten til hovedpersonens kjæreste. Noe Oksanen, som alltid, skriver realistisk og fryktelig om. For Oksanen skriver aldri noe fint om noe som egentlig bare er mørkt og tragisk i virkeligheten, hun romantiserer ikke noe, noe mange forfattere kan finne på å gjøre (og andre kunstskapere også for den saks skyld). Faktisk er det i grunnen litt tortur å lese Oksanen, og selv om Baby Jane ikke rusker like mye i meg som de andre bøkene hennes, har den likevel denne deprimerende stemningen som også finnes i Stalins kyr og Utrenskning, og det er absolutt en meget bra bok som er verdt å lese.

Jeg synes bokomslaget er grusomt. Det betyr kanskje at jeg ikker er helt i målgruppen for denne boka, men jeg har lest de to andre av Oksanen, så da måtte jeg jo bare.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at hun skriver realistisk, eller - jeg synes alt bortsett fra plottet var realistisk. Slutten gikk litt for langt synes jeg, selv om det var en vakker avslutning på alt. Men språket er fantastisk og jeg liker hvordan boka er bygget opp.

Enig om bokomslaget, den gulfargen i bunn gjør det hele litt kvalmenes. Har ikke lest noe av Oksanen, og med dette coveret hadde denne ikke vært førstevalg selv om jeg vanligvis ikke velger bøker etter omslag.

Jeg synes bokomslaget er HIPT!

Men, hva har bokomslaget med målgruppe å gjøre? Man velger da ikke bøker etter omslag? Og boken i seg selv er jo ikke "hip" selv om coveret er det?

Tror du virkelig at de som designer bøker ikke tenker på målgruppa i det hele tatt? Hvorfor tror du krimromaner ser ut som de gjør for eksempel? Når jeg ser denne boka tenker jeg at dette er en skikkelig jentebok, og siden jeg ikke er spesielt jentete får jeg lyst til å styre unna. Og det ville jeg definitivt gjort hvis jeg ikke kjente til forfatteren fra før av. Kanskje det var derfor jeg ikke ble overbegeistret for boka? At jeg ikke er jentete nok? Jeg vet ikke, jeg. Men jeg har ingen tro på at bokomslag bare er laget for å se pene ut for hvem som helst.

Jeg tror de tenker mer på å gjenspeile det som er inni boka enn selve målgruppa. For ja, krimbøker ser ut som krimbøker, men det er fordi de er krim, ikke fordi målgruppa er "de som leser krim". For hva slags målgruppe er det, egentlig? Hvem leser krim? Det kan jo være hvemsomhelst; en jente i tenårene eller en mann på sytti.

Og jeg tror ikke de har tenkt at Baby Jane er en jentebok. Jeg føler meg heller ikke spesielt jentete. Det siste jeg vil identifisere meg som er 'jente'. Det var andre ting som gjorde at jeg likte omslaget. Coveret fikk meg til å tenke på klubbplakater og ville fester og deilig elektronikamusikk.

En målgruppe kan vel være en målgruppe selv om spennvidden innenfor denne gruppen er stor?

Coveret er beregnet på ei målgruppe, og målgruppe, innhold og form går hånd i hånd.

Jeg er ikke så opptatt om bøker er "hippe" eller ikke, heller ikke omslagene. Sa meg vel bare enig i at coveret på denne boken var litt i overkant "skrikende". Er usikker på hvorfor du stiller spørsmål om målgruppe, men det er mulig denne boken når et annet publikum pga omslaget?? Jeg velger stort sett bøker etter anbefalinger, har ikke så stort behov for å eksprementere, og siden jeg ikke har lest noe av denne forfatteren er som sagt ikke omslaget med på å friste meg til å lese den:)

Nå sa ikke jeg at boka virket hipp, bare coveret. Og jeg stiller spørsmål når noen påstår at målgruppa er for jenter. Nå har jeg lest flere anmeldelser av boka, skrevet av middelaldrende menn, og de har likt den meget godt. Sofi Oksanen er ikke akkurat "Silke-litteratur." Forøvrig forstår jeg meg ikke på bøker som er rettet mot et kjønn - finnes det?

Herregud. Jeg har ikke påstått at målgruppa er jenter, jeg skrev hvordan jeg oppfattet bokomslaget og boka. Er det ikke det vi gjør her inne?

Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver dette til meg? Jeg har aldri uttalt meg om hvem denne boken eller coveret passer til. Jeg kommenterte bare fargen på omslaget, og det gjorde jeg til Aina. Tror du henvender deg til feil person!!

Ja, sorry, jeg ser det nå. Eller, jeg skrev egentlig til flere personer i ett innlegg. Jeg går inn og leser alt nytt siden sist, også svarer jeg alle sammen samtidig. Vanskelig system dette her!

Ok , greit,hehe. Vet det kan være litt uoversiktlig. Skriver mye rart, men her var jeg sikker på at dette ikke var mine uttalelser:)

Mens jeg som har lest to andre bøker av denne forfatteren, tenker at denne MÅ jeg lese! Og coveret - er ikke det på en måte et skrik om hjelp? Som også er temaet i boka - sånn indirekte? Og sånn sett egentlig passer svært godt ... ;-) Fordelen med coveret er i alle fall at absolutt alle får med seg at det faktisk har kommet en "ny" bok av denne forfatteren ... umulig å ikke legge merke til i bokhandlerne for tiden ...

Der fikk du sagt det. Denne boka mangler det historiske perspektivet som gir Stalins kyr og Utrenskning en ekstra dimensjon. De to vil bli stående. Likevel synes jeg ikke denne er noe dårligere. Hun er nådeløs og ujålete - og jeg gleder meg til hun utgir flere bøker!

Ja, gleder meg også til mer fra Oksanen. Ble ikke like "tatt" av Baby Jane som de to andre. Tror nettopp den historiske dimensjonen i Stalins kyr og Utrenskning bidro til at de ga meg så mye mer. Utrenskning synes jeg dessuten hadde et helt unikt driv i fortellingen som manglet litt i Baby Jane. Jeg liker jo veldig godt bøker som på ulike måter tar opp psykologiske aspekt i relasjoner mellom mennesker, noe hun gjøre i alle bøkene, men når hun evner å beskrive de personlige relasjoner og erfaringer så godt knyttet til spesielle samfunnsmessige og historiske rammer, som i Stalins kyr og Utrenskning, følte jeg meg rett og slett opplyst og litt klokere når jeg hadde lest dem. De ga meg også mye å tenke på med hensyn til hva en gjør eller kan komme til å gjøre, eller ikke gjøre, i gitte situasjoner. Her opplevde jeg ikke at Baby Jane hadde like stor apell. Men for all del, Baby Jane er også en god bok.

Jeg likte Baby Jane kjempe godt. Karakteren til hovedpersonens kjæreste opptok meg siden forsvarsmekanismene hennes holdt folk på avstand ved å være dominerende, verdensvant og ofte sarkastisk. Den uroen og håpløsheten til hovedpersonen som ble beskrevet gjennom hennes desperate forsøk på å hjelpe kjæresten ut av angstens klør var veldig troverdig synes jeg. Også det grunnleggende behovet for å føle at hun var til nytte for kjøresten. Apropo omslaget synes jeg det passet perfekt til bokas alarmerende innhold. Minnet meg om omslaget til Bivirkninger av Elin Brodin som også er en sterk bok.