"Inntil morgendagen kommer" er Musa Mutaevs andre bok på norsk, den inneholder 11 fortellinger fra Tsjetsjenia.
Størst inntrykk på meg gjorde kanskje den korteste av dem, den som har gitt navn til hele boken, "Inntil morgendagen kommer". Den strekker seg bare over tre sider, men det er til gjengjeld en svært sterk historie om en tsjetsjener som blir tatt av russiske soldater.
Noen av skildringene i disse historiene er så grusomme at det til tider er vanskelig å lese. Om jeg ikke hadde kunnet en del om Tsjetsjenia fra før hadde jeg nok avfeid mye som rent oppspinn. Men jeg vet at det meste i denne boken kunne skjedd, alt fra russernes grusomheter til æresdrap av en elsket søster.
Et stort pluss med Mutaevs fortellinger er at han ikke er svart/hvit, han nøler ikke med å beskrive enkelte tsjetsjenere som grusomme eller russiske soldater som føler seg lurt ut i en krig som er oppkonstruert fra øverste hold. Altså er ikke alle russere onde og alle tsjetsjenere gode.
Min favoritt av de 11 fortellingene er "Pelsen", hvor Mutaev ved å bruke humor får frem den usikkerheten tsjetsjenerne måtte leve med i sovjettiden, den konstante frykten for å bli deportert. Hovedpersonen har vært deportert og er redd han og familien snart blir sendt bort igjen, denne usikkerheten håndterer han på sin egen måte.
Denne boken er verdt å lese for de som vil sette seg inn i forholdene i Tsjetsjenia, både historisk og i nyere tid. Det finnes ikke mange bøker om Tsjetsjenia på markedet, spesielt ikke skjønnlitterære, men denne bør alle som er interesserte i dette området i kaukasus lese.
Sist sett
