Bokelskere.no

Tatt i betraktning en del av de bøkene jeg har lest i det siste (hvorav ganske mange havner i kategorien dårlige bøker - terningkast 1 eller 2) skulle jeg tro det finnes en viss mulighet for at debutboka blir antatt ene og alene for å fylle en debutantkvote. Når forfatteren så prøver å få utgitt noe senere, blir faktisk manus lest igjennom og refusert...

Anslagene varierer, men man hører ofte at kun ett av to hundre innsendte manus endre med publikasjon. Og jeg kan love at de som gjør det, er lest både én og fem ganger.

Det som derimot er klart, er at å utgi en debutant er et sjansespill. Man er gjerne opptatt av om dette er en ny fortellerstemme, heller om det er en oppsiktsvekkende god bok. Som oftest er svaret nei, og det blir med debuten. Noen skiller seg ut, og gir grunnlag for et forfatterskap - gitt at kruttet ikke allerede er brent på den første boken. Det er på langt nær alltid forlaget det står på; noen har bare én bok i seg, uansett.

Jeg liker å lese debutanter. Noen ganger er det skikkelig opptur. Ikke sjelden lurer man på hva i all verden forlaget tenkte på. Personlig synes jeg det er bra at såpass mange får debutere, men også bra at såpass få av dem fortsetter å bygge et forfatterskap.

Eg har lese ganske mange gode debutbøker den siste tida. Både Ruth Lillegraven si Mellom oss og Jo fortere jeg går jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold er to av dei beste bøkene eg har lese det siste året, begge debutantar.