Min far elsket Hamsun, og selv har jeg aldri helt fått tak på ham. Men noe skal en vel ha til gode?
Viser 2 svar.
Ja, noe skal en ha til gode.. jeg forsøkte å lese Mysterier når jeg var 25, og klarte ikke å fullføre. Kanskje er det noe med å lese ting i rett rekkefølge? Som når en leser Bibelen? Iallefall kom jeg over Landstrykere når jeg var 32, og da hadde jeg det ganske morro.
Men så ble jeg tvunget til å gå inn i Sult og Pan noen år etter, pga studier, og da var det gjort. Jeg jobbet i et lite verksted og hørte på alt biblioteket ville låne meg av lydbøker av Hamsun, og jeg lo så jeg skrek noen ganger.
Nå synes jeg Markens Grøde er noe av det morsomste som finns, mest på grunn av infame i Hamsuns språk, i enkelte setninger, enkelte uttrykk..
Lykke til :-D
For min del er det to forskjellige ting, å lese Hamsun som ung kontra i voksen alder.
Jeg får/har fått mye mer ut av bøkene nå, forstår de bedre, trives med underfundigheten, hva han vil formidle meg som leser, personligheten til karaktere hans som er gjenkjennelig, alle deres håp, drømmer, sorg, usikkerhet osv.
Det er mange ting i bøkene hans som fascinerer meg mer i dag enn da jeg var tenåring.
For min del har det nok noe med modenhet og livserfaring å gjøre, derfor er Hamsun for meg den beste norske forfatteren som har gitt ut flest solide verker som "lever" den dag i dag.
Sist sett
