Det er noe med den som jeg ikke kan beskrive, noe med stemningen. Akkurat som Winnie the Pooh beskriver den barnets uvilje mot å bli voksen, og gleden av å leve i sin egen verden der det ikke finnes grenser for hva som er mulig. Samtidig som den beskriver hvordan barn blindt stoler på at foreldrene alltid er der, samme hva. En ting jeg synes er veldig interessant er at boken opprinnelig var skrevet for voksne, mens den idag ofte regnes som en barnebok.
Sist sett
