Det er vanskelig å si noe som kan beskrive denne boken. Jeg ville ikke kalle den depressiv, melankolsk osv, som kanskje man umiddelbart får lyst til å kalle den. Jeg synes den er herlig håpefullt svart. Jeg synes den er deilig i sine inngående dissekering av...ikke svartsinn, men tomhet kanskje. Den klarer på en fantastisk måte å gi liv, og innhold til tomheten. Paradoksalt nok, og hva annet enn paradokset kan beskrive hva vi bedriver.
Det er vel unødvendig å si at jeg anbefaler alle å lese denne boken. Den er innvollsrøskende, og konsis, uten et eneste overflødig ord.
Sist sett
