Bokelskere.no

OK, litt på sida av det tråden starter med men; leser akkurat en Shakespeare-biografi av Peter Ackroyd der han forteller om hvordan Shakespeares skuespill var den tids folkeforlystelse. Høy som lav kom og så stykkene og Ackroyd mener at den delen av publikum som i hvert fall hadde ørlite skole, fikk med seg mye av det stykkene handlet om, også i dybden. Ikke minst fikk folk med seg retorikken, ordspillene og poesien i språket. De var dessuten del av en mye mer muntlig enn skriftlig kultur, og vant til at lyrikk for eksempel var en muntlig sjanger. De var dermed vant til å “absorbere” stoffet gjennom øret heller enn øyet.

Jo, vi er vant til det lett tilgjengelige, raskt fordøyelige, og det kommer ikke til å bedre seg tenker jeg, ørlite pessimistisk. Da jeg gikk på ungdomsskolen (gikk ut i -86), jobbet vi oss gjennom “Et Dukkehjem”, og det var mye hat rundt omkring i det klasserommet, men gjennom kom vi. Nå leser vi en akt sammen med elevene, og jeg oppsummerer resten for dem fordi det ville være altfor demotiverende og vanskelig for dem å ta fatt på hele stykket…

Eg trur vi undervurderer elevane litt i så måte, og gløymer at det å gi dei litterære utfordringar dei kjem til å hugse kanskje er ein verdi i seg sjølv, sjølv om det tek tid å veilede dei og hjelpe dei med å jobbe seg gjennom slike tekstar.