Han og hun møtes på kirkegården. Han er bonde hun er bibliotekar, de representerer hver sin kultur som kokekaffe og Macciato. En romanse utvikler seg. Jeg leste denne for noen år siden og storkoste meg mens jeg leste den.
Viser 3 svar.
Noe av det jeg likte best ved denne boken, er at annethvert kapittel fortelles av henne, annethvert av ham - og de forteller om akkurat de samme hendelsene. Det grepet behersker Katarine Mazetti godt, og resultatet er en fortelling om hvor fullstendig ulikt to mennesker kan oppfatte ting. Ulikhetene skyldes både at Desirée og Benny har så ulik "kulturell bakgrunn", men også at (forfatteren legger til grunn at) menn og kvinner er skrudd sammen på ulikt vis. Jeg kjøper (i alle fall langt på vei) de stereotypene Mazetti varmer opp og serverer her - det går på slikt som at "kvinner grubler over sånt som menn ikke legger merke til en gang". Det hadde vært veldig morsomt å høre en mannlig lesers tilbakemelding på kapitlene der Benny forteller. Har Katarina Mazetti klart å skape en mannlig hovedperson som menn tror på?
Mazetti skriver underholdende og morsomt, dette er reinspikka underholdning, men ikke uten dybde. Den som husker filmen, vil kjenne igjen typetegninger og miljø. Boken og filmen utfyller hverandre - begge er verdt å få med seg, for kosens skyld, og for påminnelsen om at det iblant er nødvendig å gå noen runder med seg selv for å finne ut hva som EGENTLIG skal få lov til å bety noe her i livet...
Jeg har akkurat sett filmen, visste ikke at den fantes i bokform. Spennende da.
Filmen finnes også i sin helhet (eller, den er strengt tatt oppdelt i veldig-mange-deler) på You Tube. Søt film, men boken er selvsagt enda bedre :)
Sist sett
