Både Arne Garborg, Knut Hamsun og Agnar Mykle (og forsåvidt Knausgård) leser jeg i grunnen like mye på grunn av stilen og språket deres som på grunn av at de representerer noe nytt. Og så er de gode fortellere.
Viser 1 svar.
Einig! Og det er gjerne det at dei representerer noko nytt, som gjer at dei blir ståande som "store" i ettertid. Det er nok av bøker som kan vere gode i samtida, men som druknar litt i mengda i ettertid.