Bokelskere.no

Det er begynnelsen av 1990, og Jarle Klepp er 17 år gammel. Han bor i Stavanger, hvor han går på Kongsgård skole med sin beste kompis, Helge, og kjæresten, Katrine. Jarle og Helge går sin egen vei, og trosser normaliteten, kan man si. De spiller hard rockemusikk på LP-avspillerne sine, mens de går rundt i svarte kåper, og med et palestinaskjerf om halsen. Politikk er noe de bryr seg ekstremt mye om, de sier selv de er kommunister, og friminuttene går for det meste på å diskutere det nyeste som har hendt i den politiske verden. Dessuten har de nettopp formet et band, kalt «Mathias Rust Band», hvor de synger sanger med politiske budskaper og med innblikk i hvordan de synes verden har utviklet seg til nå.

Så flytter Yngve til byen, han er fra Haugesund og har nettopp begynt i paralellklassen. Han spiller tennis, hører på synth-pop og har blondt hår med et lite sideskille. Jarles første møte med Yngve er i gangen på skolen, de hilser i det de holder på å støte på hverandre på sin vei til klasserommet. Etter dette er det ikke mulig for Jarle å fokusere i det hele tatt. Han tenker kun på Yngve, lurer på hvem han er, hvor han kommer fra, og han greier ikke å samle tankene sine. I friminuttene ser han Yngve stå der for seg selv, med et tomt blikk, uten noen rundt seg.

En dag dukker Jarle opp på døra til Yngve, og de to blir bedre kjent. For ikke å virke for barsk for Yngve, sier Jarle at han går på skøyter, selv om han egentlig ikke kan fordra sport. Yngve inviterer ham med på tennis neste uke, noe Jarle takker ja til. De to blir bedre og bedre kjent, og han kjenner han blir helt nervøs og at han får hjertebank når han møter Yngve. Samtidig blir han usikker på kjæresten, Katrine, selv om hun sier de er ment for hverandre. En dag går det opp for ham. Jarle er forelsket, men ikke i Katrine. Jarle har blitt forelsket i Yngve.

Han får seg en hårklipp, dropper bandøvingen og trosser både moren og faren for Yngves skyld. Mathias Rust Band får etter en stund sin første spillejobb, og de er utrolig spente. Yngve sier han kommer for å se dem spille, men Jarle vil helst skåne ham for hans «brutale side». Dette er en historie om identitetsforvirring og usikkerhet, hvor to forventninger settes på prøve samtidig. Jarle blir nødt til å ta mange vanskelige valg, hvor han ikke kan velge noe uten å trosse noen.

Hovedpersonen er helt klart Jarle, ettersom det er han som forteller historien. Boken har jeg-forteller, hvor jeg-personen da er ham selv. Han har halvlangt, mørkeblondt hår. Jarle virker på utsiden svært sikker og tøff, mens vi i hans innerste tanker får høre om usikkerheten han går rundt og bærer på. Vi får blant annet høre om hans alkoholiserte far, og om hvordan Jarle alltid prøver å følge Helges forventninger. I tillegg lærer vi mye om hvordan tankegangen hans fungerer, bare ved å høre ham fortelle. Han skifter ofte mening – men meningene er alltid sterke, uansett hva han bestemmer seg for.

Kompisen Helge virker som en veldig hard, sterk person. Han er veldig glad i debatter, og har sterke meninger om det han sier. Han har fett, brunt hår med sideskille. I boken har han ingen kjæreste, men hvis man leser den andre boken, «Kompani Orheim», som omfatter fortiden i historien, så hadde han kjæreste for noen år siden. Han er en rappkjeftet person. Han banner høylytt, snakker tilbake og kommer med sleipe bemerkninger. Men samtidig konverserer han på en sivilisert måte, som jeg ikke tror forfatteren kunne fått frem på en bedre måte. Han er definitivt en av de humoristiske figurene i boken.

Yngve er kanskje en av de figurene i historien som fascinerer meg mest. Han er stille, tilbaketrukket, mild og kanskje en tanke eksentrisk. Selv om han ikke er som alle andre, med sin spesielle musikksmak og store interesse for egyptiske pyramider, så finner man ro hos ham. Han er en rolig og fredelig person, som blir beskrevet på en perfekt måte i boken.

Jeg synes «Mannen som elsket Yngve» er en helt fortreffelig bok. Jeg forelsket meg i den, og greide ikke å legge den fra meg da jeg leste den. Beskrivelsene er utrolige, de er realistiske og treffer en rett i hjertet. Den er brutal, men ærlig. Jeg så filmversjonen først, og hadde for lenge siden bestemt meg for å lese boken. Nå tror jeg aldri jeg kommer til å nyte filmen på samme måte igjen. Jeg anbefaler denne boken til alle som har vært forelsket, er interesserte i politikk, som liker litteratur eller er musikkinteresserte, ettersom dette er en bok som omfatter alle disse temaene. Miljøet er veldig realistisk, man får en følelse av at det skjer i virkeligheten, hvilket er utrolig bra i denne sammenhengen. Forfatteren har virkelig greid å få figurene til å virke ekte, som virkelige personer.

Den er levende, spennende, morsom og interessant. Terningkast 6!

Skrev dette da vi skulle skrive en bokomtale på skolen. Syntes den passet fint inn her.