Tre flotte historier.
Den første en skildring av et landelig Frankrike fred Flauberts egen tid. Flott beskrevet, men veldig fremmed for meg.
Så en ridderhistorie som er fra en tid som var like fremmed for forfatteren som den er for meg.
Så en fortelling fra bibellen. Johannes døperens hode på et fat. Dette var litt underlig å lese. Bibelen har jeg lukket for mange år siden og å lese dette, med den vinklingen Flaubert bruker, ja det var litt snedig.
Litt gammelmodig, men ikke mer enn at jeg leter etter neste Flaubert i biblioteket.
Sist sett
