Bokelskere.no

Alle jordens mennesker må gjerne få prøve seg som forfattere for min del. Det tror jeg bare hadde vært en god ting. Det som bekymrer meg at de bøkene som selger ikke (nødvendigvis) er de beste, noe som er uheldig for litteraturen som kunstform. Disse bøkene utgis på store og kjente forlag, så jeg tror ikke selvpublisering er noen trussel mot litteraturen, derimot kan forlagenes kjærlighetsforhold til markedskreftene være det.

Det viktigste ser ut til å være at man skriver noe som ligner på noe annet som har solgt godt. Dette fører ikke akkurat til at bestselgerlistene bugner av kvalitet.

Jeg er enig med deg her, Nagel, men bør vi ikke egentlig være glad for at forlagene selger en del bestselgere som hakka møkk for i det hele tatt å ha muligheten til å også gi ut det som utvikler litteraturen som kunstform? Altså det de ikke nødvendigvis tjener noe særlig med penger på? Det gis da for eksempel fortsatt ut noen få lyrikkbøker i året uten at jeg tror forlagene går veldig i pluss på dem.

Så kan vi heller stille spørsmålstegn ved hvilke bøker de plukker ut til disse massive markedsføringskampanjene sine. Ser for meg hvordan en storslagen Jon Fosse-kampanje kunne vært lagt opp her jeg nå…

Hvis marginene i forlagsbransjen presses så hardt at det blir bare bestselger-kandidater som gis ut, (og da var vi plutselig inne på prising av papir- og e-bøker),så blir det kanskje enda mer selvpublisering i digitalt format. Jeg er ikke sikker på om det er veldig utviklende for litteraturen som kunstform heller. Tror mange forlagsredaktører gjør en god jobb, og det leddet forsvinner jo ved selvpublisering.

Det gis da for eksempel fortsatt ut noen få lyrikkbøker i året uten at jeg tror forlagene går veldig i pluss på dem.

Det trur eg skuldast bevisste val frå marknadsavdelingane. Lyrikkinteressa er der, men ein må gjere svært aktiv research for å få med seg kva som blir gitt ut, og då blir sjangeren begrensa til noko som bare er aktuelt for det fåtalet lesarar som faktisk gidder gjere denne jobben sjølv.

Flamme sin singelklubb er jo eit spennande forsøk på å spre litteratur som ikkje får så stor plass i butikkane, til ei større mengde folk. Og dette er også eit eksempel på utgivingar som har marginalisert utgiftene.

Jo, du har sikkert rett i at bestselgerne finansierer en del litteratur som blir sett på som smalere, selv om jeg mistenker forlagene for å bruke dette argumentet i overkant mye når de blir konfrontert med hvilke bøker de satser på.

Det som plager meg er at ikke flere virkelig gode bøker blir bestselgere. Her er det vel ikke bare forlagene som har ansvaret, men hele vår kulturs fascinasjon for det motstandsløse og lettvinte. Og det tar det sin tid å gjøre noe med.

OK, litt på sida av det tråden starter med men; leser akkurat en Shakespeare-biografi av Peter Ackroyd der han forteller om hvordan Shakespeares skuespill var den tids folkeforlystelse. Høy som lav kom og så stykkene og Ackroyd mener at den delen av publikum som i hvert fall hadde ørlite skole, fikk med seg mye av det stykkene handlet om, også i dybden. Ikke minst fikk folk med seg retorikken, ordspillene og poesien i språket. De var dessuten del av en mye mer muntlig enn skriftlig kultur, og vant til at lyrikk for eksempel var en muntlig sjanger. De var dermed vant til å “absorbere” stoffet gjennom øret heller enn øyet.

Jo, vi er vant til det lett tilgjengelige, raskt fordøyelige, og det kommer ikke til å bedre seg tenker jeg, ørlite pessimistisk. Da jeg gikk på ungdomsskolen (gikk ut i -86), jobbet vi oss gjennom “Et Dukkehjem”, og det var mye hat rundt omkring i det klasserommet, men gjennom kom vi. Nå leser vi en akt sammen med elevene, og jeg oppsummerer resten for dem fordi det ville være altfor demotiverende og vanskelig for dem å ta fatt på hele stykket…

Eg trur vi undervurderer elevane litt i så måte, og gløymer at det å gi dei litterære utfordringar dei kjem til å hugse kanskje er ein verdi i seg sjølv, sjølv om det tek tid å veilede dei og hjelpe dei med å jobbe seg gjennom slike tekstar.

Det trur eg du har rett i. Som eg skreiv i ein anna tråd her om dagen, trur eg at bestselgjarane tek opp mykje plass, og er med på å skvise bort den eksponeringa smalare litteratur kunne ha fått. Dette ville kanskje i større grad gitt oss større bredde i marknaden.

Ja, man var nok mer sikker på kvaliteten i den lykkelige tid (nei kanskje ikke så lykkelig) da munker satt og skrev bøker for hånd på kalveskinn. En annen side ved dette er at disse munkene ikke gjorde det for å selge (for hvordan kunne de tjene på det?), men for å bevare. Idag kan derimot alt publiseres, i det minste digitalt. Det fører til at folk og flere folk leser mer, altså det har en demokratisk side ved seg. Men det er selvsagt en dobbelthet her, da man ikke nødvendigvis leser det man . . . kan jeg si bør?

Som du er jeg av den oppfatning at det kunne være godt hvis alle prøver seg på å skrive en bok. Jeg blir dog ofte trist når jeg ser hvor løst tittelen forfatter er blitt. Enhver som har gitt ut en bok, om så bare én, kan omtale seg selv som forfatter.

Hvis vi skal lete etter en "forfatterdefinisjon" i Norge, er det vel kanskje mest naturlig å se til Forfatterforeningens krav om å ha utgitt to bøker for å bli vurdert til medlemskap?

Du både kan og bør si bør.

Tror det var Ibsen som sa / skrev at han skrev ikke først og fremst skuespill som folk ønsket å se, men som folk burde se.

I dette henseendet har jeg selv lett for å romantisere fortiden, men bestselgerlister fra de hundre siste år avslører at det til en viss grad alltid har vært slik. Jeg bladde en gang gjennom amerikanske årslister og letet etter de kanoniserte verkene, men det var slett ikke mange titler man dro kjensel på. Møkka får sine 15 minutes of fame og glemmes like fort som den ble presset nedover hodene på oss gjennom alskens lure markedsføringstriks og rykteflommer med dårlig eim/aim.

Men jeg etterlyser vår generasjons Dickens, f.eks. En som kan selge i bøtter og spann og si noe fornuftig og vakkert om vår tid. Kanskje er det ikke mulig å få til lengre. Solgte ikke folk som Dostojevskij og Tolstoj også godt?

Det kan jo nesten verke litt som om det som når ut til store masser kjem gjennom andre medier. Boka har jo mange konkurrentar, og eg trur fleire filmar og tv-seriar kan ha "overtatt" litt av den rolla som Ibsen, Dostovjeskji og Dickens hadde i si samtid.

Jo de gjorde vel det, og selger vel i en viss grad ennå, til spesielt interesserte.:o)

Men oss som da lar seg forføre av de som selger mest, som markedføres som topp 10 hos bokhandlerne, vi kan heldigvis få hjelp her. For her inne er det masse tips om bra bøker .Det er mange boklesere som kun leser disse bøkene som er månedens bok , utfra markedsføring. Men bokklubbene , hva med dem.? Der er det ofte redaktøren som anbefaler månedens bok , som blir automatisk sendt om vi ikke avbestiller !. Er disse mer kritiske.?

Da er det nok lesesirkler, bokklubber med private entusiaster, "klubber" på universiteter, studentforeningsbokklubber, antikvariatbokklubber, kafébokklubber, etc., sånt du romantiserer om. Langt mer urbane greier. Men det kan for alt jeg vet finnes Villanden Forlag-bokklubb, og lignende, Pax bokklubb. Men det blir lett snevert igjen.

Bokklubbane blir eigd og drive av dei store forlaga, så månadens bok er som oftast ei bok marknadsavdelingen har bestemt seg for å selgje godt. Dei er med andre ord ikkje kritiske i det heile tatt.

Også jeg som trodde de hadde lest månedens bok med kjærlighet , at de fant bøker som de ville dele med andre, og samtidig tjene penger. Hvorfor da velge det yrket, ikke akkurat tro mot sin kjærlighet for bøker. For lese gjør de vel.? Kan ikke jobbe med bøker uten å lese.?

Frå SNL:

De norske Bokklubbenes eies i dag av forlagene Aschehoug og Gyldendal (hver 48,5 %), samt Forlaget Oktober AS og Pax Forlag AS; tidligere (1963-90) var også Cappelen en stor eier.

Det er heilt sikkert engasjerte redaktørar som vel ut bøkene med eit visst engasjement, men dei vel nok av sine eigne bøker. Og De Norske Bokklubbene har ein så stor marknadsandel, at dette i seg sjølv er med på å styre kva "folk flest" les.

Så eg må nok skuffe deg, viss du trudde Bokklubben var ein ideell organsiasjon.