Bokelskere.no

Boken må bare leses fordi den er i bunn og grunn meget underholdende. Om samme forfatter hadde skrevet boken for 10 år siden så er jeg sikker på problematikken hadde vært annerledes, om ikke nyansert på et annet plan.

I løpet av mine 30 år har jeg innsett at det alltid vil være meninger og fordommer omkring alt som angår oss mennesker. Så kan man selv velge hvordan man ønsker å angripe disse mishagsytringene. Kanskje er jeg naiv i min tenkemåte, men man har jo alltid et valg. Dersom noen skulle kalle meg "Jævla pakkis" så er tryggheten såpass stor nå at man går videre uten å ha behov for å forsvare meg. Jo mer man responderer, jo mer vil jo man gi næring til ord som tidligere virket sårende. Pakistaner er bare en merkelapp, men i det dypeste eksistensielle er man jo mye mer. Og det kan man bruke som en selvutviklende aspekt på sin livsvei.

Mine tanker omkring dette :)

God lesning, Ingri E. :)

PS: Takk for boktipset.

Jo mindre man kjenner til et menneske eller en sak, jo lettere er det jo å "båse". Å - jeg leste nettopp noe bra i "Dråper i havet": "Jeg tenkte snart at jeg benyttet enhver anledning til å tenke ufordelaktige lettvintheter om andre. Nøkkelord holder til beskrivelse av fremmede. Til de få du kjenner trenger du hele avsnitt. Og beskrivelsen av deg selv opphører aldri."

Eureka :)