Bokelskere.no

Nå har jeg endelig fått lest denne boken, har hatt den stående ulest i bokhyllen i mange år. Sent i tenårene og tidlig i 20-årene hadde jeg en periode hvor jeg slukte alt om impresjonistene og deres samtidige, jeg har hyllene fulle av praktbøker med deres verker, og denne boken vekket til live den interessen igjen.

Det er interessant å lese om Toulouse-Lautrec og hans samtidige, spesielt er jeg glad for at van Gogh dukker opp i boken for han er en favoritt hos meg. Men jeg synes det er fint at forfatteren aldri blir så opptatt av hovedpersonen at alt rundt glemmes. Beskrivelsene av bohemlivet på Montmartre er etter min mening like interessant som Toulouse-Lautrec og hans kunst.

Jeg ble nysgjerrig på mer og fant frem en faktabok om Toulouse-Lautrec for å lese meg opp på den virkelige historien også, og det virker som forfatteren har holdt seg veldig nært opp til sannheten.

Jeg synes du skal fortsette å anbefale denne videre, dette er en bok som absolutt er verdt å lese. En ny favoritt hos meg i alle fall.

Så enig - Moulin Rouge kan trygt anbefales!
Helt fra jeg som ganske ung pike ble introdusert til de franske impresjonistene, har de hatt en spesiell betydning for meg. Noen av bildene har jeg sett i Paris; de gjorde et uutslettelig inntrykk.
Moulin Rouge gir et fint innblikk i Toulouse-Lautrecs liv og tilværelsen på Montmartre. Skal jeg være ekstra kritisk, savnet jeg litt mer om Toulouse-Lautrec som kunstner, hans forhold til sine egne evner og bilder. Hva var det som drev han? Hvordan så han på seg selv som skapende menneske? Var det å tegne/male så enkelt for han som boken kan gi inntrykk av?
Men for all del - en interessant og velskrevet bok! Terningkast fem!

Et lite spørsmål til slutt - hører Toulouse-Lautrec egentlig til impresjonistene?

Jeg er ingen ekspert på området, eneste befatning jeg har hatt med kunsthistorie utover min egen personlige interesse, er det jeg hadde av faget på videregående, men jeg ville nok ikke regne Toulouse-Lautrec til impresjonistene. Impresjonistene malte jo mest landskapsbilder, de malte i helt andre fargeskalaer og andre teknikker. Jeg tror derimot jeg vil si at Toulouse-Lautrec var beslektet med impresjonistene, for i likhet med dem malte han øyeblikksbilder, bare andre motiver, og han brukte farger til skyggene, ikke sort, grått og brunt som tidligere. Tror jeg, jeg kan ta feil.

Når det gjelder din lille kritikk av boken, så er den vel berettiget, men samtidig så vet jeg ikke om det hadde vært mulig for forfatteren å få frem noe sånt, da ville det i så fall blitt mest gjetninger. Det virker for meg som om forfatteren har forsøkt å holde seg ganske nært opptil sannheten, med noen modifikasjoner for å få historien til å passe bedre som roman. Alle dialoger må jo være rene gjetninger, men når det gjelder Toulouse-Lautrecs følelser og tanker virker det som forfatteren har holdt seg til det vi alle kan regne med at han følte (ensomhet og utenforskap), og ikke har dratt inn videre gjetninger og antakelser.

Så flott at du også likte boka da. Ja, den er noe helt for seg selv og en av mine favoritter også. Ser du leser mer om Toulousr Lautrec, hm den må jeg også få tak i. Ei bok fra eller til spiller ingen rolle, hyllene mine stappa fra før. Takk for boktipset, den skal bli artig å lese.

Ps. Nå har jeg fått bestilt boka!!! :)

Likte boken så godt at den er satt som favoritt, og nå skal jeg begynne å lese mer om kunstnerne i Paris på slutten av 1800-tallet igjen, som jeg gjorde for rundt 10 år siden. Herlig å gjenoppdage en interesse på den måten.

Var det forresten den boken om Toulouse-Lautrec som jeg har i samlingen min du fikk tak i? Den er veldig kortfattet og lett, krever ikke noe kunnskap i kunsthistorie fra før. Jeg tror jeg må finne fler bøker om ham også, kanskje noe med fler og større bilder. Nå har jeg jo fått helt dilla igjen...