Personlig legger jeg mest vekt på skildringer. Jeg vil leve meg inn i boken og glemme alt rundt meg, komme inn i en ,,ny verden og danne meg et bilde hvor handlingen tar sted og om personene i boken.
Personene må være reelle og det samme med dialogen. I mange bøker har jeg latt merke til at en person som ikke er med i handlingen plutselig svarer, noe som ødelegger en hel del.
Viser 31 svar.
Jeg skal svare på dette med et sitat av Jens Bjørneboe:
«Det er i det hele tatt vanvittig og meningsløst å kreve noe som helst av skjønnlitteraturen, annet enn at man skal bli klokere av den. Men dette er da også et absolutt krav. Jeg forlanger at det skal skje noe med meg, når jeg leser en bok. Den skal forandre meg.»
Vanskelig å si egentlig, men språket er veldig viktig for meg. Liker uventede språklige vendinger, og språklige bilder som kommer liksom fra det blå, men som likevel passer perfekt inn i fortellingen... En god historie selvsagt, men for meg blir en god historie amputert om språket er dårlig eller flatt... Liker bøker med mye indre handling, men gjerne kombinert med spennende ytre handling: )
For meg er det viktig at dialogen er naturlig, at boken flyter og at jeg på en eller annen måte kan relatere til en eller flere av karakterene.
Når jeg kjøper bøker leser jeg alltid baksiden og så åpner jeg en tilfeldig side i boken og ser hvordan forfatteren skriver når han/hun ikke prøver å "introdusere" noe. De første sidene er farlige, mange forfattere klarer ikke vise fram historien sin på en passende måte og blir enten for svake eller for sterke. Personlig så føler jeg at det er bedre å se dem "i action", når de er ferdige med introduksjoner og heller kan vise deg hva de virkelig vil formidle.
Jeg er også veldig glad i engelsk litteratur, og føler nesten av det norske språk mangler de rette ordene for å uttrykke seg med variasjon og smidighet. Det glir lettere, og for meg personlig føler jeg det er lettere å lese. Jeg klarer aldri å riktig kose meg med en norsk bok, jeg føler at det norske språket ikke flyter av tungen på samme måte som engelsk gjør. Norsk har ikke samme evnen av å gå fra hardt til mykt med ett ord, det er mer "hakkete" om du vil.
Hva jeg vektlegger når jeg skal velge bøker har variert, men i et år år nå har jeg sett mye på selve måten språket blir brukt på. Jeg må ofte lese en side mens jeg står på biblioteket/bokhandelen - ofte kan teksten på baksiden virke veldig lovende, mens et blikk inni viser en veldig vanlig oppbygning med skildringer/referat og dialog delt inn i kapitler. Det skal ofte mer til for å lokke meg til å kjøpe/låne boka. Jeg elsker litt rare setninger og utradisjonelle oppdelinger. Chuck Palahniuk er et godt eksempel; han bruker ofte gjentagelser og rytme i språket så teksten ligner mer et dikt og får en helt spesiell karakter. Så kan jeg også trekke fram John Banvilles "Shroud" som jeg lånte på biblioteket etter å ha lest de første setningene og visste det var kjærlighet ved første blikk, så å si. Slike bøker blir spesielle :)
at forfatter skriver på en slik måte at det er lett å leve seg inn i boken, gjerne med et historisk, kulturelt og åndelig nnhold
En bok som fenger fra første side, og som jeg ikke ønsker at skal slutte.
Kjennetegnene varierer for meg. For det meste er en bok god for meg når jeg ikke "tenker" på at jeg leser, men ser og hører og er i det som skjer. De bøkene som virkelig åpner til en annen verden. En god forfatter får deg til å fylle inn detaljene uten at du merker det selv. Som bare viser deg veien og lar deg få inntrykkene selv.
På en annen måte elsker jeg de bøkene som liksom triller avsted uten å prøve for hardt, men plutselig leverer et slag i brystet du ikke hadde ventet, og triller like uanstrengt videre. De bøkene man får noe ut fra.
Og selvsagt de bøkene der hvert neste kapittel forandrer synet ditt på kapitlene som kom før uten at du noen gang så det komme.
Jeg liker veldig godt når jeg kan relatere til historien, og føle med hovedpersonen. En god skildring av hovedpersonens tanker blir godt satt pris på. Samtidig er det absolutt herlig når forfatteren får en til å glemme alt annet enn historien i boka.
kombinasjon av god historie og god fortellerteknikk. Om den mangler én av de to leser jeg nok ut boka for det, men jeg ønsker samtidig at den også skulle ha det den mangler.
Ellers er elemeneter som at jeg kan lese om og om igjen, at kunne ønske at jeg ikke hadde lest fordi jeg da kunne lese de om igjen på nytt, eller som «gir meg noe», også noe som gjør bøker gode for meg.
På en annen side kan en bok gjerne ha alt dette, men om forfatteren har veldig ulike verdier enn meg og jeg merker det gjennom boka (eller også om språket er veldig dårlig), så ødelegger det mye av boka og leseropplevelsen min.
En god bok må være en bok som gir meg noe, en som jeg har lyst til å lese ut. Jeg har problemer med at jeg starter på bøker som jeg aldri blir ferdig med, som liksom koker bort i kålen med alt annet jeg driver med. En god bok er en bok jeg gidder å ta opp av sekken de 5 minuttene jeg tar bybanen, som jeg leser mens jeg spiser middag eller som klarer å få meg i seng til en fornuftig tid for at jeg kan få lest den.
Men nøyaktig hva som gjør en bok til god... Det er jeg neimen ikke sikker på. Den bør ihvertfall engasjere meg følelsesmessig og innfri forventningene mine til en viss grad.
Ofte liker jeg å lese bøker jeg ikke har hørt/lest så mye om.(Leser helst anmeldelsene etter selv å ha lest boka, eller bare deler av disse for å se om det er noen "vits" i å begynne på dem.) Er veldig glad i bøker med gode historier som får meg til å tenke, føle og ville lese mer om og av. Har jeg lest ei bok jeg virkelig har likt sitter den i ryggmargen lenge etterpå, og jeg kan ha lyst til å lese den om igjen nesten med en gang. Enkelte bøker kan jeg lese mange ganger, som "Kristin Lavransdatter" og "De elendige." Har jo lest mye rart opp gjennom årene, men stadig er det flott å finne ny og gammel literatur som fenger. Enkelte bøker kan jeg være lei meg for å være ferdig med og ønske jeg hadde til gode å lese for første gang:))
Ei god bok er ei bok som etterlater meg som et annet menneske enn før jeg leste den.
Ei god bok etterlater meg med den magre trøsten som finnes i erkjennelsen av at heller ingen andre er i stand til å forandre seg.
Ops - Anonym!
Når jeg ikke vil at boken skal ta slutt, når jeg føler en slags tomhet, nesten et savn når jeg har lest siste side, når jeg husker historien og følelsene den vekket i meg lenge etter at boken er ferdiglest, når det er vanskelig å velge hvilken bok man vil lese etterpå fordi jeg vet at det meste kommer til å virke blekt å tafatt ved siden av det jeg nettopp har lest, da har jeg lest en god bok.
_ og når jeg har lyst til å "spare" resten av boken for at den ikke skal ta slutt.
Ja, man har lyst til å spare resten, men man får det ikke til fordi man bare MÅ vite hvordan det går til slutt og man er avhengig av den følelsen man får av å lese den.
Det er en bok jeg bare må lese mer i , en som "lokker " meg til seg. En bok som jeg vil lese ferdig med en gang men som jeg alikevel aldri vil bli ferdig med. En bok som gjør at middagen i huset blir forsinket, som gjør at jeg ikke akkurat "nå " har lyst på kaffebesøk og som gjør at jeg bare må lese litt til og glemmer alt rundt meg. En gang , lot jeg være å åpne døra da det ringte på dørklokka .!!!! (uff , uff.)Boka hadde meg i sin hule hånd /perm , og det er en fantastisk opplevelse.
En god bok for meg er en bok som jeg omtrent ikke klarer å legge fra meg. Når jeg legger den i fra meg, roper og roper den på meg til jeg leser videre på den. Slik fortsetter det til boka er lest ferdig og jeg ikke har fått gjort stort annet enn bare å lese. Men akk, ingenting er som ei god bok!!:)
En god bok har det vært om jeg føler et savn/lengsel,og en tomhet når jeg er ferdig med den.Gjerne også at personene og ,handlingen "blir vedvarende inni meg".
En god bok for meg er en som fenger meg. En jeg ikke klarer å legge fra meg omtrent. Og når jeg må legge den fra meg, så lurer jeg på hva som skjer videre. Den må også være skrevet på en god måte, det hjelper ikke om historien i seg selv er spennende om språket er håpløst. Det erfarte jeg da jeg leste Twilight. Språket der ødela hele boka for meg.
Jeg er helt enig med deg ang. språket! Det betyr en hel del. Leste du Twilight på norsk?
Nei på engelsk. Så lenge engelsk er originalspråk, så foretrekker jeg de på engelsk.
For meg er en god bok en bok som jeg forsvinner inn i, enser ikke omverden og syns er forferdelig når den er utlest. Handlingen og personene i boka må føles som om de er noen jeg kjenner godt. Jeg har ikke store problemer med å sette meg inn i en god historie, det gjør jeg flere ganger i uka. Det er så deilig å kunne forsvinne inn i en annen verden uten krigsnyheter og andre nærværende tragedier. I en bok går det gjerne godt til slutt. Jeg leser mye krim og bøker med historisk innhold, fantasy og vampyrbøker,gode romaner og noen tegneserier. Pluss at jeg oppdaterer meg på fag, og det er ikke bøker som jeg forsvinner inn i, men er de godt skrevet så er det en fornøyelse å lese dem også. :o)
Har du noen forslag til vampyr bøker jeg kan lese? Selv elsker jeg krim med bra skildringer og en god handling. Detter litt av om det er for mye romantikk i bøkene, men litt gjør selvfølgelig ikke noe :)
Vamyrbøker: Dracula av Bram Stocker så klart, Historikeren av Elisabeth Kostova, La den rette komme inn av John Ajvide Linqvist, House of night serien av P.C.Cast, Det sorte dolks brorskap J.R.Ward. Twilight serien av Stephenie Mayer. Det er mulig du allerede har lest noen av disse, og det er fler, men det er disse jeg kommer på i farta. Men, jeg regner med at det kan dukke opp fler forslag fra andre bokelskere. Sender spørsmålet videre...:o)
Takk! Gleder meg allerede! :D
Hva som er "god litteratur" og hva som er "en god bok for deg" er vel ikke nødvendigvis det samme?
Dessuten synes jeg faktisk det noen ganger kan være greit at det startes en ny diskusjon, - når den forrige er gammel og lang blir det så mye å lese gjennom;)
Ok da:) Kan bare copy-paste svaret mitt fra den andre diskusjonen da;)