Bokelskere.no

Joda, jeg er forsåvidt enig i at det er "nok andre mysterier å ta av...", så Hamsun har i alle fall funnet en meget dekkende tittel på romanen.

Og det er jo helt klart at Nagel og Minutten er rake motsetninger, og det er kanskje en av grunnene til at Minutten er en av de tre viktigste bipersonene i "Mysterier". Jeg tror Hamsun har skapt Minutten for på en mer "litterær" måte å kunne beskrive Nagels motsetningsfylte sinn.

Det er Minutten som redder Nagel fra å begå selvmord ved å bytte ut blåsyren med vann, og som også vil stoppe Nagel fra å hoppe på sjøen:

"Nagel vender seg rasende om og sier godnatt en gang til; dermed vil han springe ut fra kaien.
Og mannen griper ham påny.
Det får de ikke til sier han tett ved Nagels øre. De svømmer for godt. De flyter opp igjen.
Nagel stusser og tenker etter. Ja han svømmer for godt, han ville kanskje flyte opp igjen og berge seg. Han ser på mannen, stirrer ham inn i ansiktet; det hesligste fjes skuer ham imøte, - det er Minutten.
Minutten igjen, atter Minutten.
Til helvede, din usle krypende snok! skriker Nagel og legger avsted i løp."

Jeg tolker de to episodene som at Nagel er svært i tvil om han skal begå selvmord, dessuten sier han selv tidligere at det ikke er så farlig at han har blåsyre i flasken: han vil likevel aldri få mot til å tømme den. I den siste episoden greier ikke Minutten å avverge Nagels selvmord, dvs. Nagel er ikke i tvil lenger, men tar beslutningen om selvmord etter å ha avvist motforestillingene (Minuttens invendinger). En annen sak er at hovedpersonen er temmelig sinnsforvirret og "gal" på slutten av romanen. Det ser forresten ut til at Nagels eksentrisitet, drømmer og fantasier (+ forelskelse) blir bare mer og mer framtredende gjennom hele romanen.

For meg blir "Mysterier" dobbelt interessant når jeg forestiller meg Minutten BÅDE som Nagels annet jeg OG som en "virkelig" person med sine egne tanker og sin egen adferd.

Når det gjelder det aller siste korte kapittelet med Dagny og Martha, tror jeg aldri jeg kommer til å forstå hva som menes med det som kommer fram i samtalen, eller om Martha er blitt voldtatt av Minutten (Nagel?) ...

Jeg vil sitere litt fra Ingar Sletten Kolloens etterord til Bokklubbens utgave av "Mysterier" (1985):

"Romanen om Johan Nilsen Nagels forunderlige månedslange opphold i en norsk kystsmåby og hans innvirkning på de mennesker han der treffer, er blitt et lysende eksempel på hvordan dette ["belyse og forhøre en Sjel"] kan gjøres. Generasjon etter generasjon med lesere og forskere har forsøkt å smi tankenøkler for å løse opp gåten Johan Nilsen Nagel og Minutten, som Hamsun selv kalte "Nagels annet Jeg".
Om de har lykkes? Spør likegodt om noen har maktet å henge en kjetting og en lås på en sjel. Er ikke dette betryggende - på menneskehetens vegne?"